Cognitive impairment as a predictor of outcomes in SUD rehabilitation

Abstract

Bakgrunn: Gjentatte studier har vist at forekomsten av svekket kognitiv fungering blant pasienter med rusmiddellidelser er høy og assosiert med svakere behandlingsutfall i rusbehandling. Identifisering av svekket kognitiv fungering kan være avgjørende for å tilpasse behandlingen til denne pasientgruppen. Klinikere benytter oftest korte screeninginstrumenter som måler brede kognitive domener for å identifisere svekket kognitiv fungering. Imidlertid er den økologiske validiteten til disse instrumentene med henblikk på å kunne predikere langsiktig klinisk relevante behandlingsutfall ikke godt etablert. Dette PhD-prosjektet undersøker forekomsten av kognitive vansker definert ved vanlige korte kartleggingsinstrumenter. Prosjektet undersøker og disse instrumentenes evne til å predikere langsiktig rusmiddelinntak og psykologisk lidelsestrykk blant pasienter med rusmiddellidelse som bruker multiple rusmidler (pSUD). Videre undersøkes karakteristika til pasienter med pSUD og samtidig borderline intellektuell fungering (BIF).

Mål: Artikkel I. Å undersøke prevalens av samt demografiske og kliniske karakteristika til pasienter med pSUD og samtidig BIF.

Artikkel II. Å undersøke hvor godt resultater fra vanlige kognitive screeninginstrumenter kan predikere langtids rusmiddelinntak blant pasienter med pSUD

Artikkel III. Å undersøke hvor godt resultater fra vanlige kognitive screeningsinstrumenter kan predikere langtids psykisk lidelsestrykk samt interaksjon mellom rusmiddelbruk, kognitive vansker og psykisk lidelsestrykk blant pasienter med pSUD

Metode: Prosjektet benytter et prospektivt longitudinelt design. Totalt 208 pasienter med rusmiddellidelse ble rekruttert ved bekvemmelighet fra 10 poliklinikker og døgnenheter ved tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Stavanger Universitetssykehus sitt opptaksområde. Utvalget av pasienter med pSUD utgjorde 164 deltakere. Svekket kognitiv fungering ble utledet fra Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence (WASI), Montreal Cognitive Assessment® (MoCA®), og Behaviour Rating Inventory of Executive Function – Adult version (BRIEF-A). Psykisk lidelsestrykk ble utledet fra Symptom Checklist 90-Revised (SCL-90-R), og rusmiddelinntak ble utledet fra Drug Use Identification Test – Consumption items (DUDIT-C). Vi gjennomførte frekvensanalyse for å fastslå prevalensrate til svekket kognitiv fungering i henhold til de ulike kognitive screeninginstrumentene og beskrev forskjeller i karakteristika mellom BIF og ikke-BIF gruppene. Vi gjennomførte logistisk regresjonsanalyse for å undersøke den prediktive verdien til de ulike kognitive screeninginstrumentene med rusmiddelinntak og psykologisk lidelsetrykkved ett- og femårs oppfølging som avhengig variabel.

Resultat: Prevalensrate for svekket kognitiv fungering: I Artikkel I fant vi en BIF prevalensrate på 13.6%. Kun én deltaker skåret i IQ-området til psykisk utviklingshemming (IQ50–70). I Artikkel II og Artikkel III identifiserte vi prevalensrate av svekket kognitiv fungering utledet ved MoCA® og BRIEF-A på henholdsvis 33% og 60%.

BIF karakteristika: I Artikkel I fant vi at deltakere med BIF hadde forhøyet selvrapportert psykisk lidelsestrykk sammenliknet med deltakere uten BIF mens andre forskjeller ikke ble funnet. En post hoc regresjonsanalyse som kontrollerte for mulige konfunderende variabler bekreftet den uavhengige assosiasjonen mellom psykisk lidelsestrykk og BIF.

Prediksjon av rusmiddelbruk: I Artikkel II fant vi ingen assosiasjon mellom resultater fra WASI, MoCA® og BRIEF-A og rusmiddelinntak ved år en og fem ut over MoCA® og kontinuerlige DUDIT-C skårer ved år en. WASI, MoCA® and BRIEF-A predikerte ikke avhold fra eller omfattende rusmiddelbruk ett og fem år etter behandlingsoppstart.

Prediksjon av psykisk lidelsestrykk: I Artikkel III var svekket kognitiv fungering utledet ved MoCA® en signifikant uavhengig prediktor for langsiktig psykisk lidelsestrykk også etter at effekten av psykisk lidelsestrykk ved inklusjonstidspunktet var kontrollert for. Imidlertid mistet svekket kognitiv fungering utledet fra BRIEF-A statistisk signifikans som prediktor for psykisk lidelsestrykk ved senere målepunkter etter at effekten av psykisk lidelsestrykk ved inklusjonstidspunktet var kontrollert for. Forholdet mellom WASI og psykisk lidelsestrykk var uklart da det ikke fremkom et klart prediksjonsmønster. Sammenliknet med psykisk lidelsestrykk målt ved inklusjonstidspunktet og rusmiddelbruk ved ett- og femårs oppfølging, viste de kognitive instrumentene begrenset forklaringsverdi for langsiktig psykisk lidelsestrykk.

Konklusjon: Resultatene i dette PhD-prosjektet indikerer at svekket kognitiv fungering inkludert BIF kan være overrepresentert blant pasienter i rusbehandling. Imidlertid fremstår nytteverdien til WASI, MoCA® and BRIEF-A for å predikere langsiktig rusmiddelbruk og psykisk lidelsestrykk i en klinisk kontekst begrenset. Prosjektet understreker behovet for å utvikle nevrovitenskaplig informerte, hensiktsmessige og økologisk valide utredningsprosedyrer som kan identifisere svekket kognitiv fungering blant pasienter med rusmiddellidelse.

Background: Research has repeatedly demonstrated that cognitive impairment among patients with substance use disorder (SUD) is high and associated with poorer SUD treatment outcomes. Identifying cognitive impairment may be pivotal in tailoring the delivery of treatment for this patient cohort. Clinicians typically rely on short screening instruments measuring broad cognitive domains for the identification of cognitive impairment. However, the ecological validity for such instruments in terms of predicting long-term clinically relevant outcomes in patients with an SUD is not well established. This PhD project examines the prevalence rates of cognitive impairment derived from frequently used short assessment instruments. It also assesses these instruments’ ability to predict long-term substance use and psychological distress among patients with polysubstance use disorder (pSUD). Additionally, it examines the characteristics of patients with pSUD with coocurring borderline intellectual impairment (BIF).

Aims:

Paper I. To examine the prevalence rate and demographic and clinical features of patients with a pSUD and cooccurring BIF.

Paper II. To investigate the predictive value of measures from common cognitive screening instruments on long-term substance use among patients with pSUD.

Paper III. To investigate the predictive value of measures from common cognitive screening instruments on long-term psychological distress and interactions between substance use, cognitive impairment and psychological distress among patients with pSUD.

Method: The project featured a prospective longitudinal cohort design. A total of 208 patients with SUD were recruited at convenience across 10 outpatient and residential enrolment sites within the specialized SUD treatment services in the Stavanger University Hospital catchment area. The sample of patients with pSUD comprised 164 participants. Cognitive impairment was measured with the Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence (WASI), the Montreal Cognitive Assessment® (MoCA®), and the Behaviour Rating Inventory of Executive Function – Adult version (BRIEF-A). Psychological distress was measured by the Symptom Checklist 90-Revised (SCL-90-R), and substance use was measured by the Drug Use Identification Test – Consumption items (DUDIT-C). We conducted frequency analysis to establish prevalence rates of cognitive impairments according to the specific cognitive screening instruments and described differences in characteristics between the BIF and non-BIF groups. We performed logistic regression analyses to examine the predictive value of the specific cognitive screening instruments with substance use and psychological distress at the one- and five-year follow-ups as the dependent variables.

Results:

Prevalence rates of cognitive impairment: In Paper I we found a prevalence rate of BIF of 13.6%. Only one participant scored within the IQ range of intellectual disability (IQ 50–70). In Paper II, we identified MoCA® and BRIEF-A derived cognitive impairment prevalence rates of 33% and 60%, respectively.

Characteristics of BIF: In Paper I, we found that participants with BIF displayed an elevated level of self-reported psychological distress compared to those without BIF, while other disparities were not observed. A post hoc regression analysis, controlling for possible confounders, confirmed the independent association between psychological distress and BIF.

Prediction of substance use: In Paper II, we found no association between results from WASI, MoCA® and BRIEF-A, and substance use outcomes one or five years after treatment initiation except for MoCA® and continuous DUDIT-C scores at year one. The WASI, MoCA® and BRIEF-A did not predict abstinence or heavy substance use one and five years after treatment initiation.

Prediction of psychological distress: In Paper III, MoCA® defined cognitive impairment proved to be a significant independent predictor of long-term psychological distress even after controlling for the effect of psychological distress at treatment initiation. However, BRIEF-A defined cognitive impairment lost statistical significance as a predictor of psychological distress at follow-ups when the effect of baseline psychological effect was controlled for. The relationship between WASI and psychological distress was equivocal, as it did not show a clear prediction pattern. When compared to baseline distress and substance use at one- and five-year follow ups, the cognitive instruments exhibited limited explanatory power for long-term psychological distress.

Conclusion: The results in this PhD project indicate that there may be an overrepresentation of cognitive impairments, including BIF, among patients in SUD treatment. However, the utility of the WASI, MoCA® and BRIEF-A to predict long-term substance use and psychological distress in a clinical context appears to be limited. The project highlights the need to develop neuroscience-informed, viable and ecologically valid assessment procedures that can identify cognitive impairment in SUD populations.