| dc.description.abstract | For å etablere gode rutiner for behandling av diabetes finnes det i dag kliniske retningslinjer. Kjernen i disse er først å benytte seg av veldokumenterte billige alternativer fremfor nye, dyrere og mindre dokumenterte antidiabetika. I 2009 fikk gliptiner forhåndsgodkjent refusjon. Refusjonsvilkårene som er knyttet til gliptiner er i tråd med retningslinjene for behandling av diabetes type 2. Refusjonsvilkårene sier at gliptiner kun refunderes i kombinasjon med metformin og/eller sulfonylurea, insulin kan heller ikke være aktuelt på nåværende tidspunkt. Behandlingsstrategien i retningslinjene sier at dersom behandlingsmålene ikke nås med metformin og sulfonylurea skal det startes opp behandling med insulin, som alternativ til insulin kan det startes opp med gliptin i kombinasjon med andre perorale antidiabetika. Formålet med denne studien er å beskrive salget av perorale diabeteslegemidler, og å se om innføring av forhåndsgodkjent refusjon for gliptiner har endret bruken av de mest brukte diabetespreparatene. Videre vil jeg undersøke om refusjonsvilkårene som er satt for gliptiner overholdes og dermed se om retningslinjene følges. Datamaterialet er innhentet fra Reseptregisteret ved Nasjonalt folkehelseinstitutt (NorPD). Det opprinnelige datasettet bestod av alle utleveringer av antidiabetika gjort på blå resept i perioden 1. januar 2004 til 31. juli 2010. Etter vasking av data bestod datasettet av 189 715 personer. ARIMA modell ble valgt som metode for å modulere en tidsserie, dette for å se på endringer i bruken av metformin og sulfonylurea som et resultat av at gliptiner fikk forhåndsgodkjent refusjon. Resultatene tyder på at retningslinjene og refusjonsvilkårene overveiende blir overholdt. Bruken av sulfonylurea går litt ned, trolig som et resultat av at gliptiner fikk forhåndsgodkjent refusjon, men det er også andre grunner til at bruken av sulfonylurea går ned. Dette er en utvikling det bør forskes mer på. Effekten på bruken av metformin er mindre og den kliniske effekten er nærmest ubetydelig. Det er færre pasienter som gjør endringer i behandlingen ved oppstart med metformin i monoterapi enn ved oppstart med sulfonylurea i monoterapi. Ut ifra datasettet ser det ut til at flere pasienter får lagt til et peroralt legemiddel dersom behandlingsmålene ikke nås med metformin og/eller sulfonylurea. Denne trenden bør følges opp med en oppfølgningsstudie i 2012. | en_US |
