«Men det var jo en protest» Politikk i Dag Solstads romaner om Bjørn Hansen

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg Dag Solstads tre romaner om romankarakteren Bjørn Hansen, Ellevte roman, bok atten (1992), 17. roman (2009) og Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen (2019) og argumenterer for at de kan leses som politiske. Dette er romaner fra andre halvdel av Solstads forfatterskap, en periode som tidligere ble ansett som mindre politiske enn det tidlige forfatterskapet, som i stor grad omhandlet politisk kamp som motiv og som tema. Denne tendensen i resepsjonen og Solstad-forskningen ble utfordret av Geir Hjorthol i doktoravhandlingen Tilbaketrekninga. Litteraturens politikk i Dag Solstads forfattarskap. (2011), som viser til en mer allmenn politisk tendens i forfatterskapet. I min lesning av disse romanene argumenterer jeg for at de kan leses som politiske med en tilnærming som skiller seg fra Hjorthols, hvor generasjonskonflikten i romanene kan forstås som uttrykk for motstand mot samtidens herskende ideologier. Jeg leser Bjørn Hansen som representant for sin generasjon, et norsk 1960-tallsmenneske, som kontrasteres med andre representanter i karaktergalleriet: Sønnen Peter i de to første romanene, og barnebarnet Wiggo og hans kjæreste, N.N. i den siste romanen. I fremstillingen av disse representantene kan leseren fornemme romanens implisitte forfatter, som med usynlig hånd støtter Bjørn Hansens holdninger og verdier i møte med samtidsånden og som ønsker at leseren skal ha et tilsvarende syn. Bjørn Hansens opprørshandlinger (særlig rullestolhandlingen i Ellevte roman, bok atten) kan dermed forstås som protesthandlinger mot tendenser i samtiden. Felles for de tre romanene er en antikapitalistisk grunnholdning som kommer til uttrykk i Hansens kulturkonservatisme og samtidspessimisme.

This MA-thesis is a study of Dag Solstad’s three novels about the character Bjørn Hansen, Ellevte roman, bok atten (1992), 17. roman (2009) and Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen (2019) where I argue that they can be read as political. These are novels from the second half of Solstad’s bibliography, a period which was long considered to be less political than the earlier half, which largely depicted political struggles in both plot and theme. This tendency in the reception and study of the author was challenged in Geir Hjorthol’s doctorate, Tilbaketrekninga. Litteraturens politikk i Dag Solstads forfattarskap. (2011), which aims to reveal a more general political tendency in the writing. In my study of these novels, I argue that they can be read as political with an approach that differs from Hjorthol’s, where the depicted generational conflict can be understood as resistance against contemporary ruling ideologies. I read Bjørn Hansen as a representative figure for his generation, a Norwegian man of the 1960s, who is set in contrast with other representative figures in the character-gallery: His son, Peter, in the first two novels, his grandson, Wiggo, and the grandson’s girlfriend, N.N., in the final novel. In the depiction of these representative figures one can distinguish the novel’s implied author, who’s invisible hand affirms Bjørn Hansen’s attitudes and values against the contemporary and guides the reader to take a similar position. Bjørn Hansens acts of rebellion (primarily assigning himself to a wheelchair in Ellevte roman, bok atten) can thus be understood as acts of protest against contemporary tendencies. The three novels have in common an anti-capitalist attitude which is expressed in Hansen's cultural conservatism and pessimism towards the contemporary.