Tannspor. Tidsbestemmelse og betydning i rettslig sammenheng

Abstract

Background: A bitemark can be defined as an injury on the skin or an object, caused by the tooth surfaces of a human or animal. Both loss of epithelium (abrasion) and bruising (haematoma) on skin can be seen after a bitemark injury. Earlier studies have shown that abrasions have a more distinctive healing pattern than bruises, which are harder to time. Objective: The aim of this study was to examine if it was possible to timeframe bitemarks and what restrictions these kinds of registration have. Then we compared our findings with the literature. Material and Methods: We did two experiments, one abrasion test and one bruise test. Two subjects did the abrasion test with a pen tip on the forearm. The healing period was 14 days (subject 1) and 49 days (subject 2). One subject carried out the bruise test, with healing after approximately 13 days. We used camera in daylight and a ruler. Photographs were taken with both normal colour function and black and white. Result: We then studied the literature findings about healing and concluded that our discoveries corresponded well to the literature, although there was a great difference in healing time between the test subject 1 and 2 in the abrasion test. Reason for inequalities can be many, for instance differences in size of the abrasion (depth/force) and physiological factors such as how the body response to injury. According to the literature abrasions heal after 3-4 weeks and bruises after about 13 days. Conclusion: Abrasion healing had specific phases that could be followed, while bruises varied. It was easier to determine the abrasion compared to the bruise. This is because there are several variables that can affect the appearance of a bruise.

Bakgrunn: Et tannspor kan defineres som en skade på hud eller et objekt, forårsaket av tannflatene til et menneske eller dyr. Både brudd av epitel (abrasjon) og blåmerker (hematom) på hud kan sees ved tannsporskade. Tidligere studier har vist at abrasjoner har et mer distinktivt tilhelingsmønster enn et blåmerke som er vanskeligere å tidsbestemme. Mål: Målet med oppgaven var å undersøke ved hjelp av egne forsøk om det var mulig å tidsbestemme tannspor og hvilke begrensninger det var ved slike registreringer. Så ville vi sammenligne våre funn med litteraturen. Material og metode: Vi gjorde to forsøk, et abrasjonsforsøk og et blåmerkeforsøk. Abrasjonsforsøket ble utført på to forsøkspersoner. Abrasjon ble laget med pennesplitt på underarm. Tilhelingsperioden var hhv. 14 dager og 49 dager, for forsøksperson 1 og 2. Blåmerkeforsøket ble utført av én forsøksperson, med en tilhelingsperiode på ca. 13 dager. Det ble anvendt fotoapparat i dagslys samt linjal. Det ble fotografert med vanlig fargefunksjon og svart-hvitt toner. Resultat: Vi studerte så litteraturens funn om tilheling og konkluderte med at forsøkene våre stemte godt overens med litteraturen, selv om det i abrasjonsforsøket var stor forskjell i tilhelingstid mellom forsøksperson 1 og 2. Årsak til ulikhetene kan være mange, som for eksempel forskjell i størrelse på abrasjon (altså dybde/kraft) og fysiologiske faktorer som hvordan kroppen reagerer på skaden. I følge litteraturen forsvinner abrasjon etter 3-4 uker, og blåmerker går i oppløsning etter ca. 13 dager. Konklusjon: Tilheling av abrasjon hadde konkrete faser som kunne følges, mens blåmerke varierte. Det var altså lettere å tidsbestemme abrasjon fremfor blåmerke, dette fordi det er flere variabler som påvirker utseendet til et blåmerke.