Vertikale bindinger og investeringsinsentiver i strømmemarkedet

Abstract

Strømming av videoinnhold på nett har de siste årene blitt et populært alternativ til lineær TV. Strømmetjenester har i større grad startet å tilby videoinnholdet eksklusivt på sin egen plattform. Den økte konkurransen er i media omtalt som «Strømmekrigen.» Denne oppgaven tar for seg hvordan den økte andelen av eksklusivt innhold på strømmetjenester påvirker investeringsinsentivene til produsentene av videoinnholdet, og hvordan samfunnsøkonomisk velferd påvirkes. I oppgaven fokuserer jeg på de mest brukte vertikale bindingene i strømmemarkedet, vertikal integrering og eksklusivavtaler. Jeg gjennomgår ulike modeller for hvordan eksklusivitet oppnås. Jeg vurderer både investeringer i innhold, og kostnadsreduserende investeringer. Resultatene påvirkes av motstridende effekter, ved at økt eksklusivitet fører til økt investeringer, men det reduserer konsumentenes tilgang til innholdet. Fordeling av forhandlingsmakt vil påvirke produsentens investeringsinsentiv positivt. Jeg argumenterer for at innholdsprodusenten har høy forhandlingsmakt, og vil derfor ønske å investere mer. Dette påvirkes også av eksterne effekter. Dersom en investering gjort av innholdsprodusenten har en positiv ekstern effekt, vil en eksklusivavtale gjøre produsenten mer tilbøyelig til å tegne en avtale med strømmetjenesten. Fra et velferdsståsted vil konsumentene ønske at alle programmer skal være fritt tilgjengelig. Når valg av investeringsnivå gjøres i markedet vil investering i kvalitet er høyest når det eksisterer vertikale bindinger i markedet. Det kan derfor være velferdsskadende å hindre vertikale bindinger, grunnet det mulige tapet av investering i kvalitet. Figurer er laget i Excel, regresjoner er gjort i STATA.