En kvalitativ studie av migranters opplevelse av utvalgte øvelser i mindfulnessbasert selvmedfølelse

Abstract

Formål: Flyktninger og migranter opplever ofte belastninger før, under og etter migrasjon. Mindful Self-Compassion (MSC) har blant annet som mål å øke resiliens mot stressende livshendelser. MSC har ikke til vår kjennskap blitt tilpasset for bruk blant flyktninger og migranter. Vi ønsket å utforske hvordan en flerkulturell gruppe bestående av migranter og flyktninger fra en lokal skole i Bergen, Norge, opplevde en intervensjon basert på utvalgte øvelser fra MSC. Metode: 15 voksne migranter ble introdusert til øvelsene i løpet av tre timer, etterfulgt av to 1.5 timer lange fokusgruppeintervju. Intervjuene ble tematisk analysert med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Funn: Tre hovedtema ble identifisert. Det første temaet beskrev deltakernes positive opplevelser med de utvalgte MSC-øvelsene og å møte andre i en gruppekontekst. Det andre temaet beskrev deltakernes diskusjon om kulturforskjeller omkring temaene kjønn og stigma relatert til psykisk helse, som kunne påvirke hvordan øvelsene bør tilpasses. Det tredje temaet fokuserte på språk. Det at intervensjonen ble holdt på norsk ble ikke beskrevet som en barriere av deltakerne. Konklusjon: Studier bør fortsette å utforske nytten av MSC for migrantpopulasjoner.

Background: Refugees and migrants often face severe stress before, during and after migration. Mindful Self-Compassion (MSC) aims to increase resilience against stressful life- experiences but has not to our knowledge been adapted for use among refugees and migrants. As a basis for discussing the potential of MSC for migrants in a Norwegian setting, we explored how a multicultural group of migrants from a local school in Bergen, Norway, experienced a three hour intervention based on selected exercises from this program. Methods: 15 adult immigrants were introduced to the practices for three hours, followed by two 1,5 hour long focus group interviews. The interviews were thematically analyzed using a phenomenological-hermeneutic framework. Results: Three main themes were identified. The first theme described participants’ expressions of positive experiences with the selected MSC-exercises and of meeting others in a group context. The second theme described participants’ discussions of cultural differences regarding the subjects of gender and stigma related to mental health that could impact their uses of the practices. The third theme focused on language. The fact that the intervention was held in Norwegian was not described as a barrier by participants. Conclusions: Studies should continue exploring the usefulness of MSC for migrant populations.