| dc.description.abstract | Denne oppgaven er skrevet for å undersøke problemstillingen om hvorvidt fotballbaner skal tilbys som et privat gode eller kollektivt klubbgode. For å kunne svare på dette spørsmålet har jeg brukt tre teorier og sett på hvordan de sammen er med på å avgjøre dette. Teoriene som er brukt i oppgaven er hentet fra bøkene An Economic Theory of Clubs av James Buchanan, Private Governance av Edward Stringham og Tomorrow 3.0 Transaction Costs and The Sharing Economy av Michael Munger. Når drosje- og hotellbransjens tradisjonelle praktisering ble undersøkt, fant skaperne av Uber ut at drosjenæringen hadde rom for forbedring på en rekke områder. Entreprenørene fant en måte å redusere transaksjonskostnadene i næringen og slik effektiviserte Uber for eksempel ventetid, pris og lokalisering. I hotellbransjen så entreprenørene bak Airbnb at det var mulig å redusere transaksjonskostnadene og dermed effektivisere sin bransje. Goder med høye, men reduserbare transaksjonskostnader og høyt nivå av overkapasitet, vil gi private aktører best mulighet for profitt. Det er en av grunnene til at vi ofte ser at det er bransjene med goder som har slike egenskaper, som utvikles og moderniseres. Goder som har høy og fast transaksjonskostnad, men det ikke er funnet en måte å redusere transaksjonskostnadene, på vil ikke være noe private aktører ser på som en kilde til profitt. Dersom entreprenører finner en måte å redusere transaksjonskostnadene til for eksempel fotballbaner, vil man kunne se en oppblomstring av utleie av fotballbaner på privat nivå. En fotballbane er et gode som ofte er tilbudt som et kollektiv klubbgode, men det finnes også mange fotballbaner som er private goder. Hvem som tilbyr godet, avhenger av en rekke faktorer, men det er mest fornuftig dersom fotballbaner tilbys som et kollektivt klubbgode. Det er slik utnyttelsesgraden for fotballbanen er høyest og derfor også gir mest nytte til konsumentene. Den vanligste måten i Norge i dag er at dette tilbys som et kollektivt klubbgode av enten kommunen eller fylkeskommunen. Slik vil flest mulig kunne konsumere godet og kostnadene, blir fordelt på medlemmene av for eksempel klubben «Bergen kommune» eller «Vestland Fylke». Dersom fotballbaner skulle tilbys som et privat gode, ville det resultert i at mange individer ville blitt ekskludert fra dette godet, og den samlede nytteverdien ville falt. Slikt sett vil det gi høyest samlet nytteverdi, dersom godet tilbys som et kollektivt klubbgode. | |
