Tannhelsepersonell utsettes for risiko forbundet med materialbruk

Abstract

Bakgrunn. Tannhelsepersonell utsettes daglig for ulike typer eksponeringer, som kan påvirke helsen negativt. Derfor er det viktig å opprettholde gode arbeidsrutiner og ha kunnskap om materialene en bruker, slik at en kan skape en trygg arbeidsplass. Mål. Å belyse hvilke risiko tannhelsepersonalet blir utsatt for, med hovedfokus på hud og luftvei. I tillegg til hvordan en kan bruke sikkerhetsdatablad (SDS) og stoffkartotek som verktøy, for å skape et godt arbeidsmiljø. Material og metode. Oppgaven er tredelt og basert på data fra orienterende litteratursøk, møte med Arbeidstilsynet avd. Vestlandet og kasuistikk. For å finne relevant litteratur ble det gjort søk i databasene PubMed, SveMed+ og Web of Science. Det ble også gjort frisøk i Google og Den norske tannlegeforeningens tidende. I forbindelse med møtet ble det diskutert og forberedt spørsmål i forkant av møtet med arbeidstilsynets representant. Det ble i tillegg tatt lydopptak for å skrive referat. I kasuistikken ble utvalgte SDS og spørsmål knyttet til dette gjennomgått ved seksjon for kariologi (UIB, IKO). Resultater. Litteratursøket resulterte i 12 artikler om yrkesrelaterte hudplager, nanomaterialer og SDS. Undersøkelser viser at obligatorisk informasjon kan være fraværende i SDS for dentale materialer. De fleste av studiene om yrkesrelaterte hudsymptomer baserte seg på selvrapportering, men også på diagnostiserte tilfeller. Prevalensen for hudplager lå på ca. 40% for de fleste studier. Forsøk viste at det genereres respirable nanopartikler, eller (nano-)komposittstøv, ved abrasive prosedyrer under fyllingsterapi. Dette kan potensielt føre til helseplager i f.eks. lungene. Under møtet med Arbeidstilsynet ble det besvart spørsmål om arbeidsmiljø i tannklinikker, og det ble opplyst om en generell underrapportering av avvik. Ved gjennomgang av SDS var 5/13 utgåtte, og det ble oppfattet at studenter, instruktørtannleger og tannhelsesekretærer ikke var kjent med pålogging og bruk av det digitale stoffkartoteket. Konklusjon. Å jobbe i en tannklinikk innebærer at en daglig har kontakt med ulike kjemiske stoffer. Eksponering for disse kan føre til midlertidig(e) eller permanent(e) helseplage(r). Det er usikkert hva som kan være langsiktige skadevirkninger av materialene vi bruker i dag, og det kommer stadig nye materialer. Siden det ennå er mye som er lite forsket på ift. dette, er det viktig å følge HMS-retningslinjene for å kunne arbeide trygt.

Background: The dental personnel are exposed daily to different types of chemical substances that can be hazardous. To achieve a safe work environment, it is important to maintain good work routines and have extensive knowledge about the materials being used. Object: To highlight what health issues dental health personnel are exposed to on skin and the respiratory tract. In addition to how the material safety data sheet (MSDS) and the MSDS management system (EcoOnline) can be used as tools to create a safer work environment. Material and methods: The thesis consist of three parts and is based on data gathered from; explorative literature searches, a meeting with the Norwegian Labor Inspection Authority (NLIA), and case studies. To find relevant literature, searches were made in the PubMed and SveMed+ databases, as well as the Web of Science. Searches (free search) were also made using Google and the Norwegian dental journal. For the meeting with NLIA questions were discussed and prepared beforehand. The meeting was also recorded with the intention of assembling a summary. In the case statistics, selected MSDS and questions related to this were reviewed by the Section for Cariology (UIB, DCD). Results: The literature search resulted in 12 articles on occupational dermatological reactions, nanomaterials, and MSDS. Examinations shows that mandatory information may be absent or insufficient in MSDS. Most of the studies in occupational dermal reactions were based on self-reports, but also diagnosed cases. The prevalence of dermatoses was approximately 40% for most of the studies. Experiments showed that respirable nanoparticles, or (nano- )composite dust, were generated by abrasive procedures during filling therapy. The dust can potentially adversely affect your health, especially the lungs. During the interview with the NILA, questions were answered regarding the working environment in dental clinics. It was mentioned that there was a general underreporting of deviation to the authority. Working through the MSDS we found that 5 out of 13 data sheets were expired. It was perceived that both students, dental instructors, and secretaries were not familiar with the use of EcoOnline. Conclusion. Working at a dental clinic implies daily contact with different chemical substances. Exposure to these can lead to temporary or permanent health issues. In order to create a safer work environment, it is important to take responsibility for following the HSE guidelines.