Å styrke foreldres omsorgskapasitet gjennom miljøterapeutisk arbeid i familier med sped- og småbarn En kvalitativ studie om miljøterapeuters erfaringer fra senter for foreldre og barn

Abstract

Formålet med denne studien var å få mer innsikt i, og kunnskap om praksiserfaringer fra barnevernsfaglig miljøterapi i senter for foreldre og barn, og miljøterapiens betydning for endrings og utviklingsarbeidet i særlig sårbare familier med sped- og småbarn. Studien hadde som mål å undersøke miljøterapeuters erfaringer med bruk av miljøterapi i senter for foreldre og barn, hvor følgende problemstilling ble søkt besvart: «Hva er viktig i det miljøterapeutiske arbeidet når målet er å styrke foreldres omsorgskapasitet i risikofamilier med små barn?» Studiens teoretiske rammeverk bygger på kunnskap fra et sosialøkologisk, og et utviklingspsykologisk perspektiv i forståelsen av barnevernsfaglig miljøterapi i senter for foreldre og barn. Dette er en kvalitativ studie der datainnsamlingen ble gjort ved bruk av individuelle semistrukturerte intervjuer. Åtte miljøterapeuter ansatt ved fire ulike senter for foreldre og barn i statlig regi ble rekruttert som informanter. I dataanalysen ble metoden systematisk tekst kondensering (STC) brukt. Funnene i studien synliggjorde betydningen av å skape tillit gjennom dialog og samarbeid, for å oppnå en arbeidsallianse med særlig sårbare familier. Døgnkontinuerlig miljøterapeutisk arbeid i senter for foreldre og barn gav en unik mulighet for tilrettelegging av skreddersydde tiltak til familier, med mulighet for fortløpende og fleksible justeringer. I skjæringspunktet mellom barn og foreldres behov, og hjelp versus kontroll peker studien på at rollen som miljøterapeut var særlig krevende og kompleks. Tverrfaglig teamarbeid var viktig for å sikre et høyt faglig fokus, og nødvendig veiledning for miljøterapeutene inngikk i de organisatoriske strukturene.

The purpose of this study was to gain more insight into, and knowledge of, practice experiences from child welfare environmental therapy in the Residential Centers for Parents and Children, and the importance of environmental therapy for change and development work in particularly vulnerable families with infants and toddlers at risk of neglect. The study aimed to investigate environmental therapists' experiences with the use of environmental therapy in the Residential Centre for Parents and Children, where the following research question was: “What is important in the environmental therapeutic work when the goal is to strengthen parents' caring capacity in at-risk families with young children?” The theoretical framework of the study is based on knowledge from a social ecological perspective, and a developmental psychological perspective in the understanding of child welfare environmental therapy in the Residential Centre for Parents and Children. This is a qualitative study in which data collection was done using individual semi-structured interviews. Eight environmental therapists employed at four different Residential Centers for Parents and Children under state auspices were recruited as informants. In the data analysis, the Systematic Text Condensation (STC) method was used. The study's findings highlighted the importance of creating trust through dialogue and collaboration in order to achieve a working alliance with particularly vulnerable families. Environmental therapeutic work in the Residential Centre for Parents and Children provided a unique opportunity for adapting tailored measures to families, with the possibility of continuous and flexible adjustments. At the intersection of children and parents' needs, and help versus control, the study points out that the role of environmental therapist was particularly demanding and complex. Interdisciplinary teamwork was important to ensure a high professional focus, and necessary guidance for the environmental therapists was included in the organizational structures.