ENSOMHET OG PSYKISK LIDELSE En teoretisk undersøkelse av ensomhet ved psykisk lidelse

Abstract

De siste tiårene er det viet økt oppmerksomhet til forholdet mellom ensomhet og psykisk lidelse. I oppgaven sammenlignes akselerert opplevelsesbasert dynamisk psykoterapi (AEDP) og emosjonsfokusert terapi (EFT) med hensyn til teoretisk forståelse og behandling av problematisk ensomhet. AEDP og EFT er to integrative, opplevelsesbaserte og affektorienterte terapimodeller som har rammeverk for forståelse og behandling av ensomhet. Oppgaven argumenterer for at AEDP og EFT komplementerer hverandre i forståelse og behandling av ensomhet. Terapeutens forståelse, ferdigheter og personlige erfaring med ensomhet, uavhengig av modell, kan ha klinisk betydning. Jeg argumenterer for at AEDP er en helhetlig modell med tanke på forståelse av problematiske ensomhet ved omfattende psykisk lidelse. Standard EFT er utviklet for mindre omfattende lidelser og har begrensninger med tanke på forståelse av ensomhet. Tilpassede EFT-format for lidelser av høyere alvorlighetsgrad gir derimot bedre forståelse av ensomhet. AEDP og EFT skiller seg fra hverandre med hensyn til eksplisitt fokus på positive følelser og terapeutisk mål om vekst og resiliens. Jeg konkluderer med at begge modellene bidrar til teoretisk forståelse av ensomhet, men at videre forskning bør undersøke effektivitet og effekt av disse behandlingsformene for problematisk ensomhet ved psykiske lidelser.

During the last decades increased attention has been drawn to the associations between loneliness and mental disorders. This assignment compares the frameworks and treatment of loneliness related to mental disorders in two integrative, experiential and affect oriented psychotherapy models: Accelerated Experiential-Dynamic Psychotherapy (AEDP) and Emotion Focused Therapy (EFT). Both theoretical frameworks elaborate int the role of problematic loneliness in mental disorders. I argue that AEDP and EFT frameworks complement each other, but that the therapist individual interests, skills, and personal emotional experience with phenomena of loneliness have clinical implications. I argue that AEDP is a more coherent framework regarding severe mental disorders related to loneliness. Standard EFT is developed for less severe clinical conditions and have limitations regarding problematic loneliness. New theoretical developments on severe mental disorders in EFT are better equipped for treatment of problematic loneliness. AEDP and EFT differ in explicit focus on positive feelings and therapeutic aims of personal growth and resilience. I conclude that both models contribute to the theoretical understanding of loneliness. However, further research must investigate the effectiveness of AEDP and EFT treatments of problematic loneliness in mental disorders.