Digitaliseringens uutholdelige enkelhet - En utforsking av fenomenet digital tretthet i arbeidslivet

Abstract

Hvilke faktorer i og rundt de digitale grensesnittene er tappende eller givende med hensyn til interaktørens energi i arbeidslivet? Denne masteroppgaven utforsker fenomenet digital tretthet gjennom en analyse av grensesnittene til Canvas by Instructure, Microsoft Teams og Zoom. I tillegg ser den på forskning på digital tretthet og setter den i sammenheng med undersøkelser gjort etter nedstengingen av Norge den 12. mars 2020. I kjølvannet av pandemien har bruken av digitale grensesnitt i stor grad blitt den eneste måten kontorarbeideren, studenten og foreleseren har kunnet arbeide og kommunisere på og oppgaven studerer hvordan dette har påvirket dem. Oppgaven ser på hvordan digitale grensesnitt har oppnådd et momentum dette året og noen av funnene utfordrer tidligere undersøkelser på digital tretthet. Den ser på hvordan interaktørene har tatt i bruk programvare som erstatning for faglig-sosiale rom og hvordan en forståelse av metaforen landskap kan brukes for å beskrive disse rommene som tappende eller givende. I sammenligningen av forskning før og etter pandemien diskuteres det om programvare som fremmer autonomi, som i utgangspunktet er givende for interaktøren, også kan inneholde faktorer som fremmer ensomhet og videre tretthet. Hypertilstedeværelse (presenteeism) har vært et kjennetegn for digital tretthet i tidligere forskning og det diskuteres om denne er forsterket av de digitale verktøyene som blir brukt i denne perioden. Samtidig ser den på hvordan det digitale momentumet under pandemien har bidratt til økt mestring av og tilvenning til de digitale grensesnittene. Oppgaven peker i oppsummeringen mot tre områder som bør vektlegges og ses grundigere på når «den nye normalen» kommer. Dette er nye digitale løsninger, egenregulering og samfunnstyrt regulering.

What drains or vitalises the worker in regard of digital interfaces? This master's thesis explores the phenomenon of digital fatigue through an analysis of the interfaces Canvas by Instructure, Microsoft Teams and Zoom. Additionally, it studies research on digital fatigue and connects it with surveys conducted after the closure of Norway the 12th March 2020. In the wake of the pandemic, the use of digital interfaces has largely become the only way the office worker, student and lecturer have been able to work on and communicate through and the thesis presents how they are affected by their digital tools. The thesis looks at how digital interfaces have gained momentum this year and some of the findings challenge previous studies on digital fatigue. It looks at how the interactors have replaced social workspaces with virtual spaces and how an understanding of the landscape metaphor can be used to describe these spaces as draining or invigorating. It is discussed whether software that promotes autonomy, which in principle is rewarding for the interactor, also contain elements that promote loneliness and thus amplifies fatigue. Presenteeism has been a hallmark of digital fatigue in previous research, and it is discussed whether this is reinforced by the digital tools used in the current period. At the same time, it looks at how the digital momentum during the pandemic has contributed to empowerment and habituation to the digital interfaces. The thesis points in the summary towards three areas that should be emphasized and looked at more thoroughly when the "new normal" arrives. These are new digital solutions, self-regulation and government regulation. Keywords: autonomy, Canvas by Instructure, digital interfaces, digital fatigue, domestication, empowerment, meaning, metaphors, Microsoft Teams, performance society, presenteeism, social workspaces, technological momentum, Zoom.