Individualisering, privatisering, intimisering - Endringer i familien og familielivet i Kongsberg og Tønsberg ca. 1700-1865

Abstract

Denne oppgaven tar for seg endringer i familien og familielivet i Kongsberg og Tønsberg ca. 1700-1865. Forskningslitteraturen peker på at det fant sted endringer i familielivet i Nordvest-Europa på 1700- og 1800-tallet, som er forklart ideologisk, kulturelt og økonomisk. I min oppgave undersøker jeg i hvilken grad endringene kan forklares ut ifra de sammensatte prosessene individualisering, privatisering og intimisering, med utgangspunkt i navngivnings-, dåps- og giftermålspraksis. Det er ulike meninger om akkurat når de tre prosessene begynte å påvirke familien og familielivet. Ifølge litteraturen ble navngivningspraksisen i økende grad differensiert og individualisert fra 1700-tallet og utover, mens dåpspraksisen ble brukt som uttrykk for privatisering på 1800-tallet. Det er uenighet med hensyn til når giftermålspraksisen ble intimisert, men de fleste mener det skjedde rundt slutten av 1700- eller på 1800-tallet. For å nærme meg endringene i familie og familieliv har jeg brukt komparative og kvantitative metoder. Jeg sammenlikner likheter og forskjeller mellom byene og mellom ulike sosiale lag, for å se om geografiske og økonomiske forhold og sosial tilhørighet har påvirket praksis. Undersøkelsen er hovedsakelig basert på kirkebøkenes oversikter over døpte og viede. I tillegg ser jeg på det normative og juridiske grunnlaget for dåpen og giftermålet. Av de tre prosessene fant jeg tidligst uttrykk for privatisering. Dåpen ble i økende grad holdt utenfor kirka og menigheten i første halvdel av 1800-tallet, men særlig i høyere sosiale lag. I siste del av perioden, mot 1865, var det imidlertid tendenser mot at dåpen ble mer offentlig. Visse deler av navngivningspraksisen viser til økt individualisering allerede på 1700-tallet. Det var likevel ikke før i perioden 1860-64/65 det fant sted et slags brudd med tidligere praksis. Samtidig er det tydelig at man i Kongsberg og Tønsberg ikke fjernet seg helt fra eldre skikker og tradisjoner. Jeg fant ingen holdepunkter for at intimisering dominerte giftermålspraksisen i perioden. Det er imidlertid lite trolig at det fant sted et tydelig brudd, som deler av forskningslitteraturen påstår. Det ble nok heller inngått både romantisk og praktisk motiverte giftermål gjennom hele perioden. Privatisering påvirket trolig familielivet i Norge fra første halvdel av 1800-tallet av, mens individualisering og intimisering nok ikke gjorde det i særlig grad før sent på 1800-tallet av, da industri- og klassesamfunnet kom til.

This master’s thesis looks at changes in the family and family life in Kongsberg and Tønsberg ca. 1700-1865. According to previous research, the family life in Northwestern Europe was changing in the 18th and 19th century. The changes have been explained ideologically, culturally and economically. In my thesis I examine to what extent the changes can be explained through the sociocultural terms individuality, privacy and intimacy, on basis of practices in naming, baptism and marriage. There are different opinions concerning the timing of when the three processes began influencing the family and family life. According to the literature, the naming of newborns was increasingly differentiated and individualized from the 18th century onward, while baptism was used as an expression for privacy in the 19th century. There are different opinions as to when the marriage was intimated, but most of the literature place the change around the 19th century or the end of the 18th century. I have used comparative and quantitative methods to approach the changes in the family and family life. I compare similarities and differences between Kongsberg and Tønsberg, and between different social strata, to see if geographical, economical and social differences have influenced practice. The thesis is mainly based on the parish registers overviews of baptisms and marriages. I also look at the normative and legal aspects of baptism and marriage. The baptism in Kongsberg and Tønsberg was increasingly held outside the church and away from the congregation in the first half of the 19th century, and especially in the higher strata of society. Around 1865, the baptism was moved back to the public space of the church and the congregation. Parts of the naming practice were individualized in the 18th century, but it was not until the latter half of the 19th century there was a significant change in practice. It is also clear that some naming customs and traditions survived for a long time. I didn’t find any signs that intimacy dominated the marriage practices in the period. However, it is not likely that there was a significant break from previous practices in the period, as some of the literature implies. It is probable that the marriages were both romantically and practically motivated throughout the period. Privacy most likely influenced the family and family life in Norway from the first part of the 19th century, while individuality and intimacy probably didn’t until late 19th century, with the emergence of industrialization and class society