Moderskap og omsorgssvikt i Vigdis Hjorths Hva er det med mor (2000) og Monica Isakstuens Rase (2018)

Abstract

Eksisterende forskning på Vigdis Hjorth og Monica Isakstuen har drøftet moderskap og det å være mor, som tema i utvalgte romaner. I denne oppgaven ønsker jeg å vektlegge at mødrene i Hjorths Hva er det med mor (2000) og Isakstuens Rase (2018) ser ut til å kunne anklages for omsorgssvikt. Med det forflytter jeg perspektivet fra moren til barnet, og jeg stiller meg slik kritisk til at mye av litteraturforskningen omkring moderskapsromaner har vært ensidig dominert av en identitetssøkende og frihetsjagende diskurs. Hva skjer når vi retter oppmerksomhet mot barna, som kan sies å vokse opp under vanskelige oppvekstforhold? Hos Hjorth blir temaet omsorgssvikt aktuell som tematikk fordi moren er alkoholisert. Mens omsorgssvikt hos Isakstuen blir av moren selv beskrevet når hun bruker fysisk og verbal avstraffelse. Jeg mener romansjangeren kan være et godt sted å få frem kompleksiteten i begrepet «omsorgssvikt», og utfordringer knyttet til det, og ikke minst hvor vanskelig det kan være for nettopp mødre å skulle forholde seg til det. Med et bredt utvalg av teorier, som Simone de Beauvoir og Adrienne Richs feministiske refleksjoner rundt moderskap, Donald Winnicotts omsorgsteori og Øyvind Kvellos barnevernsperspektiver, har jeg vist at det er en kollektiv enighet blant forskere om at barndommen former den du blir som voksen. Morsrollen kan dessuten ofte være preget av den oppdragelsen man selv opplevde som barn. Jeg argumenterer med masteroppgaven min hvordan romanene utforsker, på ulike sett, hvor grensen for omsorgssvikt og det å være en «god nok mor», går. Selv om datteren hos Hjorth vokser opp med en alkoholisert mor, og med et ansvarsanliggende som ikke er vanlig for ungdommer å ha, ser det tilsynelatende ut til at hun har klart seg. Og moren hos Isakstuen observerer at barna utvikler seg i retning av selvstendige individer, tilsynelatende upåvirket av raseriet hennes. Med det tar disse moderskapsromanene opp en vanskelig tematikk som fortjener mer oppmerksomhet både i offentligheten og av litteraturforskere.

Existing research on Vigdis Hjorth and Monica Isakstuen has discussed motherhood and being a mother, as themes in selected novels. In this thesis, I want to emphasize that the mother in Hjorth’s Hva er det med mor (2000) and Isakstuens Rase (2018) could be accused of neglect. I am therefore moving the perspective from the mother to the child, and criticize that much of the literary research on motherhood novels has unilaterally been dominated by an identity-seeking and freedom-seeking discourse. What happens when we direct our attention towards the children, who can be said to grow up in difficult upbringing conditions? In Hjorth, the topic of neglect becomes relevant because the mother is alcoholic. While neglect in Isakstuen is described by the mother herself when she uses physical and verbal punishment. My opinion is that the novel genre may be a good place to bring out the complexity of the concept of “care neglect”, the challenges associated with it, and not least how difficult it can be for mothers in particular to deal with it. With a wide range of theories, such as Simone de Beauvoir and Adrienne Rich’s feminist reflections on motherhood, Donald Winnicott’s care theory and Øyvind Kvello’s child welfare perspectives, I have shown that there is a collective agreement among researches that childhood shapes who you become as an adult. I argue with my master’s thesis how the novels explore, in different ways, where the line for care failure and being a “good enough mother”, goes. Although the daughter in Hjorth’s novel grows up with an alcoholic mother, and with a responsibility that is not common for young people to have, it seems that she has fared well. And the mother at Isakstuen observes that the children develop in the direction of independent individuals, seemingly unaffected by her rage. With that, these motherhood novels address a difficult topic that deserves more attention both in the public and by literary scholars.