| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke om det er en sammenheng mellom legens deltakelse på dialogmøte 2, og senere arbeidsmarkedsutfall for langtidssykmeldte med depresjon. Dialogmøter ble innført som et obligatorisk virkemiddel i sykefraværsoppfølgingen med hensikt om å tilrettelegge for samarbeid mellom partene, slik at sykmeldte kan utnytte sin gjenværende arbeidsevne i størst mulig grad. Formålet er å redusere sykefraværet, og forhindre at sykmeldte faller ut av arbeidslivet permanent. Fastleger har opplevd en økning i arbeidsmengde de siste årene, og utfordringer med å rekruttere fastleger har ført til at de kan anses som en knapp ressurs i samfunnet. Av denne grunn er det viktig å finne ut hvordan fastleger kan involveres i sykmeldingsoppfølgingen på mest mulig ressurseffektiv måte. Det kommer frem fra studier at fastleger anser deltakelse på dialogmøter som ineffektiv tidsbruk, og det er derfor interessant å undersøke betydningen av fastlegenes deltakelse på dialogmøter. I min oppgave undersøker jeg sammenhengen mellom fastlegens deltakelse på dialogmøte 2 og senere arbeidsmarkedsutfall, herunder sannsynligheten for å motta en langtidsytelse 2,5 år etter sykmelding og inntekt 2 år etter sykmelding, for sykmeldte med depresjon. Det er ingen tidligere studier som undersøker effekten av legens deltakelse på dialogmøter eller effekten for sykmeldte med depresjon, men en studie finner positive effekter av dialogmøter generelt for sykmeldte (Markussen, et al., 2015). Ved bruk av omfattende registerdata benyttes matching-metoden, der utfall for en gruppe som har gjennomført dialogmøte 2 med fastlege til stede sammenlignes med utfall for en gruppe som ikke har gjennomført dialogmøte 2 med fastlege til stede. Metoden i analysen er basert på en rekke sterke forutsetninger, og det kan ikke utelukkes at det er underliggende faktorer som skaper en seleksjonsskjevhet. Resultatene fra den empiriske analysen finner ingen signifikant sammenheng mellom å gjennomføre dialogmøte 2 med fastlege og senere arbeidsmarkedsutfall. Dette indikerer at fastlegens involvering på dialogmøter ikke nødvendigvis er effektivt, og det er dermed et potensial for kostnadsbesparelser for samfunnet ved at fastleger ikke pålegges å delta på dialogmøter. Databehandling og analyse er utført i STATA/SE 16.1. | |
