Fritak fra skriftlig sidemålsopplæring for tegnspråklige døve og hørselshemmede

Abstract

Denne masteroppgaven er en undersøkelse om hvordan fritak fra skriftlig sidemålsopplæring er blitt oppfattet og praktisert av de som har fått opplæring i og på norsk tegnspråk etter opplæringslova. Dataene er basert på kvalitative forskningsintervjuer av seks tegnspråklige døve og hørselshemmede som har fått fritak fra sidemålet, nynorsk. Ved siden av primærmaterialet har teori og forskning om fritaksordningen for andre målgrupper, andrespråk og norsk tegnspråk blitt brukt som supplement. Fremgangsmåten har vært preget av min egen forforståelse av tematikken og inspirasjon av metodologien grounded theory. Eksponering, investering, økt utenforskap, ingen brukermedvirkning, målformforvirring og positive holdninger er noen av hovedelementene som har blitt diskutert i henhold til fritaksparagrafen. Funnene er berørt av gruppens minoritetstilhørighet som kan påvirke deres tilegnelse av førstespråket: maktstrukturer, språklig hegemoni og sviktende inkluderingspraksis. Gjennom deltakernes beskrivelser av deres livsverden, kan masteroppgaven bidra til en forståelse av tegnspråklige døve og hørselshemmedes møte med det auditivt dominerte samfunnet som danner konteksten for deres relasjon til sidemål og fritaksordningen.

This master´s thesis is a study of how exemptions from written secondary language teaching have been perceived and practiced by those who have receive education with Norwegian sign language in accordance with the Education act. The data are based on qualitative research interviews of six deaf or hard of hearing peoples who have been granted an exemption, in new norwegian. In addition to the primary material, theory and research and on the exemption scheme for other target groups, second languages and Norwegian sign language have been used as a supplement. The procedure has been characterized by my own pre-understanding of the topic and inspiration from the methodology grounded theory. Exposure, investment, increased exclusion, no user participation, language variant confusing and positive attitudes are some of the main elements that have been discussed in accordance with the exemption clause. The findings are affected by the group´s minority affiliation which may affect their acquisition of the first language: power structures, linguistic hegemony and failing inclusion practices. Through the participants´descriptions of their life world, the master´s thesis can contribute to an understanding of deaf or hard of hearing people´s encounter with the auditory-dominated society that forms the context for their relationship to the second-choice written language and the exemption scheme.