Sysselsettingseffekter av pensjonsreformen - Avhenger de av næringsgruppe?

Abstract

I 2011 ble det innført en omfattende pensjonsreform for å ruste norsk økonomi mot en aldrende befolkning og problemer knyttet til finansiering av fremtidige pensjonsutbetalinger. Denne oppgaven studerer sysselsettingseffekter av pensjonsreformen fra 2011, og undersøker om arbeidstakere innenfor ulike næringsgrupper responderte ulikt på reformen. Oppgaven analyserer forskjeller mellom næringsgrupper i lys av globalisering. I oppgaven omfatter globalisering import- og eksportkonkurranse fra utlandet og arbeidsinnvandring. Oppgaven benytter lineær regresjonsanalyse for å studere effekten av pensjonsreformen. Oppgaven henter data fra microdata.no, som er en web-basert tjeneste for å forske på registerdata. Analysene av pensjonsreformen med utgangspunkt i AFP-tilhørighet finner resultater som ligner på tidligere forskning, og viser at reformen hadde en signifikant effekt på arbeidstilbudet for de med rett til privat AFP. Oppgaven finner at denne gruppen økte sitt arbeidstilbud i lønn på 30% for 63-åringer og 49% for 64-åringer. Sannsynligheten for å stå i jobb som følge av reformen økte med 35% for 63-åringer og 47% for 64-åringer. Det utføres analyser for å studere forskjeller mellom konkurranseutsatt sektor og skjermet sektor. Disse viser en liten effekt som tilsier at arbeidstakere i konkurranseutsatt sektor øker sitt arbeidstilbud mer enn arbeidstakere i skjermet sektor. Det er likevel vanskelig å slå fast om dette skyldes import- og eksportkonkurranse, eller om forskjellene er forårsaket av noe som ikke blir kontrollert for. Majoriteten av næringene definert som konkurranseutsatt sektor er industrinæringer. Forskjellene mellom konkurranseutsatt og skjermet sektor kan i realiteten skyldes forskjeller mellom industri og andre næringer. Ulike næringsgrupper tilpasser seg reformen ulikt. Det ser ut til at sysselsetting før reform i stor grad påvirker i hvilken grad næringer øker sitt arbeidstilbud. Næringer hvor en stor andel av arbeidstakerne gikk ut av arbeidslivet før fylte 67 før reform hadde «mer å gå på» hva gjelder sysselsetting, og responsen for disse næringene var større. De fleste næringsgrupper ser ut til å ha relativt lik andel sysselsatte etter reformen.