Fungerer resultatbasert bistand? En teoretisk analyse av vaksinealliansen Gavi sine resultatbaserte programmer

Abstract

Resultatbasert bistand er en nyere bistandsform som har fått mye oppmerksomhet. Forkjempere for bistandsformen argumenterer for at den vil øke effektiviteten til bistand. Formålet med denne oppgaven er å kaste lys over i hvilken grad resultatbasert bistand lever opp til forventningene. Dette gjøres ved en teoretisk analyse av vaksinealliansen Gavi sine resultatbaserte programmer. Gavi har fokus på redde liv og redusere fattigdom gjennom å gjøre vaksiner lettere tilgjengelig for barn i fattige land. I oppgaven fokuseres det på to av deres resultatbaserte programmer, ISS og HSS. Hvilke resultater de har oppnådd, og hva vi kan lære av deres erfaringer er sentrale spørsmål. Det teoretiske rammeverket jeg benytter er prinsipal-agent modellen. Både modellen for skjult handling og skjult type utledes. Bistandsforholdet fremstilles som en kontrakt mellom donor og mottaker, der mottaker har privat informasjon. Donoren står ovenfor en sentral avveining mellom effektivitet og kostnad. Analysen har vist at programmene totalt sett har hatt en positiv effekt, men at det også er flere svakheter ved kontraktene. Disse inkluderer størrelsen på belønningene, mangel på tilstrekkelig tilpasning av kontraktene, og svak verifisering. Avslutningsvis diskuteres andre effekter som vil ha påvirkning på effektiviteten til bistandsformen. Disse er potensialet for utilsiktede konsekvenser, hvordan man kan gjøre avtalen troverdig og hvordan man skal tilrettelegge bistanden for land med ulike utgangspunkt.