| dc.description.abstract | Sosial eksklusjon er et flerdimensjonalt begrep som blant annet kan handle om å være utsatt for opphopning av ulike levekårsproblemer som økonomiske problemer, lav tilknytning til arbeidslivet, helseproblemer, boligproblemer og manglende sosiale relasjoner. I denne oppgaven vil jeg ta opp to spørsmål: For det første i hvilken grad sosial eksklusjon er et sammensatt problem der ett problem fører til økt sannsynlighet for å ha flere. For det andre vil jeg undersøke hvilke faktorer som påvirker risikoen for å være sosialt ekskludert, hvor jeg retter søkelyset mot arbeidsrelaterte faktorer som lønnsarbeid og arbeidsmarkedet, og bakenforliggende faktorer som familiesituasjon og innvandrerstatus. Datamaterialet som brukes er hentet fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2012 til 2018, og inneholder over 44 000 respondenter. For å finne ut hvem som utsettes for opphopning av dårlige levekår, har utvalgte variabler relatert til kjønn, arbeid og livssituasjon blitt operasjonalisert. Den avhengige variabelen, sosial eksklusjon, har blitt konstruert via faktoranalyse og tidligere studier. Anders Barstad sin rapport for SSB Hopning av dårlige levekår. En analyse av Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2013 har vært sentral i utforming av variabler, analyse og etterprøving av resultater. Hovedmetodene som har blitt brukt til å svare på problemstillingen er poissonregresjon og lineære sannsynlighetsmodeller. Studien viser at sannsynligheten for å ha flere levekårsproblemer når en først har ett problem, varierer ut fra hvilket problem en har i utgangspunktet. Økonomiske problemer er den levekårskomponenten som gjør en mest sårbar for å ha andre problemer i tillegg, mens sosial marginalisering og boligproblemer gir lavest sannsynlighet for å ha andre problemer. Problemene har imidlertid en tendens til å hope seg opp hos de arbeidsledige og uføre. I tillegg er personer som er født i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Oceania utenom Australia og New Zealand mer utsatt enn personer som er født i Norden. Enslige personer har større risiko for sosial eksklusjon sammenlignet med par, og risikoen er spesielt høy for enslige som også er arbeidsledige eller uføre. Utdanningsnivå har lite å si på antall levekårsproblemer. Unntaket er personer født utenfor Norden, som er spesielt utsatt dersom de kun har grunnskoleutdanning. | |
