| dc.description.abstract | Tegning som læringsstrategi assosieres med langsiktig læring, og kan bidra til økt kritisk tenking, forståelse, engasjement og motivasjon. Visualisering er en sentral del av naturvitenskapelige disipliner. Tegning anerkjennes sjelden som en vitenskapelig ferdighet av biologiforelesere og studenter får lite opplæring i tegning. Å utvikle og validere et verktøy som gir innsikt i studenters syn på og bruk av tegning som læringsstrategi, er av interesse. Oppgaven er en kvantitativ pilotstudie som undersøker første- og andreårs biologistudenter ved Universitetet i Bergen sine syn på og bruk av tegning som læringsstrategi, samt sammenhenger mellom tegning som læringsstrategi og dybde- og overflatetilnærming til læring. Spørsmålene om dybde- og overflatetilnærming er hentet fra det reviderte to-faktor-modell-spørreskjemaet R-SPQ-2F og oversatt til norsk. Spørsmålene om tegning som læringsstrategi er utviklet i samarbeid mellom veileder, en medstudent og meg som et forsøk på å undersøke flest mulige aspekter ved læringsstrategien. Totalt inkluderes 65 studentbesvarelser i oppgaven. Reliabilitet og indre validitet ble vurdert som akseptable. Potensielle trusler mot reliabilitet og validitet er diskutert, og tiltak er gjennomført for å forebygge disse. Trusler mot ytre validitet gjør at resultatene ikke kan generaliseres. Resultatene indikerer at flertallet av studentene ser verdien av å tegne for å lære og ønsker å lære å tegne bedre. Flertallet opplever å huske figurer bedre enn ord og å forstå lærestoffet bedre ved hjelp av gode illustrasjoner. Mange uttrykker at de bruker figurer som utgangspunkt for å hente frem fagstoff fra hukommelsen og lærer mer av å tegne selv enn av å se en ferdig illustrasjon i læreboken. Et mindretall oppgir at det er vanskelig å lage gode figurer og illustrasjoner i emner og vanskelig å vite når tegning er nyttig i forklaringer. Flertallet opplever at de lærer mer når de tegner i tillegg til å lese. Studentenes synspunkter samsvarer med tidligere forskning. Studien fant ingen signifikante korrelasjoner mellom tegning som læringsstrategi og dybde- og overflatetilnærming til læring. Utvalgsstørrelsen, samt valg av spørsmål og formulering, kan ha påvirket dette resultatet. | |
