| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien har vært å produsere kontekstualisert kunnskap om unge mennesker med gjeldsproblemer som et supplement til den utbredte forståelsen om at mer individuell økonomisk kunnskap (financial literacy) alene ville løst problematikken. Studiens forskningsdesign er et kontekstualisert livsløpsperspektiv med en eksplorerende tilnærming (grounded theory), og datamaterialet består av tretten intervjuer av gjeldsrådgivere og unge mennesker med gjeldsproblemer. Det ble utført biografiske intervjuer av seks unge med gjeldsproblemer som ga innblikk i deres erfaringer og livssituasjon i gjeldsprosessen. Gjennom intervju med syv gjeldsrådgivere fikk jeg innsyn i den historisk-institusjonelle konteksten, som påvirker mulighetene og begrensningene til mennesker i gjeld. Ved å fokusere på samspillet og dynamikken mellom historie og biografi presenterer jeg i denne studien en kontekstsensitiv forståelse av unge menneskers gjeldsprosess i tre analysekapitler. Den overordnede problemstillingen som besvares er: hvilke livsløpshendelser og beslutninger ligger bak unges tilegnelse og håndtering av gjeld? Å måtte (kap.4) viser at inngangen til et gjeldsproblem er mer sosial og kontekstavhengig enn den etablerte forklaringen om manglende økonomisk kunnskap. De unge tar opp lån og opparbeider seg gjeld på grunn av forventinger, forpliktelser og fristelser. Disse tre årsakene er ikke selvstendige og ofte sammenvevd i den unges liv, og de bærer alle preg av å være periodespesifikke og knyttet til livsfasen de unge befinner seg i. Å innse (kap.5) fokuserer på vendepunktet som kan inntreffe idet den unge innser gjeldsproblemet. Dette kan oppleves som et kritisk øyeblikk og manifesterer seg som et tap av kontroll, og en følelse av at alt håp er ute. Den unge blir alene i skam og gjeld. Ved å dele vanskelighetene rundt gjeldsproblemet, kan den unge oppleve anerkjennelse i åpenhet. Relasjoner kan dermed få den unge inn i gjeldsproblemer, men også hjelpe dem ut. Å vente (kap.6) viser til den institusjonaliserte ventetiden de unge opplever, og hvordan de opplever utenforskap både i sosial omgang og det digitale rom som følge av gjeldsbyrden. De unge og deres gjeldsproblem påvirkes av de strukturelle mulighetene i den aktuelle historisk-institusjonelle konteksten, og fører til en lengre ventetid i livsfasen som ung voksen, og dermed opphopning når det gjelder milepæler å nå i overgangen til voksenlivet. Sammenlagt fører dette til at de unge må vente på framtiden. Funnene i denne oppgaven tilsier at unge menneskers gjeldsproblem er sosialt betinget, og de unge er ikke like frittstående i sin håndtering av gjeldsproblemet som de blir behandlet som juridisk, politisk og sosialt. Økt økonomisk kunnskap (financial literacy) som universell løsning er en simplifisering av problemstillingen og en individorientert forklaring som overfører ansvaret fra system til individ. Unge menneskers gjeldsopptak og gjeldshåndtering må forstås som dynamiske prosesser – de er sammenvevd med sosiale relasjoner og den historisk spesifikke tilgjengeligheten til kreditt, og sammenfaller og påvirkes, av strukturelle og individuelle valg individet tar gjennom livsløpet. Antall ord i hovedtekst: 35 196 | |
