Forhandlinger om kjærlighet og seksualitet i brevene mellom Amalie og Erik Skram

Abstract

Et sentralt aspekt av dagligspråksfilosofien, slik den ble utarbeidet av den østerriksk-britiske filosofen Ludwig Wittgenstein, er at språk er noe vi deler. Vi deler forståelser om at ord har bestemte meninger i ulike kontekster, og det er ved å se ordene i setninger og uttrykk som oppstår når vi kommuniserer, at vi kan oppnå innsikt om mening. I denne avhandlingen undersøker jeg et utvalg av brevvekslingen som er bevart mellom Amalie og Erik Skram med et dagligspråksfilosofisk blikk. Der tidligere forskning i hovedsak har sett på brevene som støttelitteratur som sier noe om forfatternes publikasjoner, vil denne masteroppgaven tilby en nærgående undersøkelse av brevene i seg selv. Brevutvalget er fra de første månedene etter disse forfatterne møtte hverandre i Norge sommeren 1882, og forteller en historie om to forelskede personer som forhandler med språket sitt i møte med uenighet og forskjeller for å oppnå gjensidig forståelse og aksept. Diskusjonen som oppstår mellom dem handler i all hovedsak om kjærlighet og seksualmoral, temaer som opplevdes som helt nødvendige for dem å få avklart med hverandre. Med metodologisk inspirasjon fra den britiske språkfilosofen J.L Austins arbeid om dagligspråksfilosofi, og hans perspektiv om at når vi kommuniserer utfører vi talehandlinger, viser jeg hvordan forhandlingene mellom Erik og Amalie fører til en konsolidering mellom dem, båret av språket deres. Ordbruksundersøkelsen viser samtidig at gjennom å diskutere kjærlighet og seksualitet, tilbyr samtalen mellom Erik og Amalie viktig innsikt i hva debatten om seksualmoral, som foregikk i siste halvdel av 1800-tallet i Norden, handlet om, og ikke minst hvordan dette kontroversielle temaet påvirket disse forfatterne personlig.

A central aspect of ordinary language philosophy, as it was developed by the Austrian-British philosopher Ludwig Wittgenstein, is that language is something we share. We share an understanding that words have specific meanings in different contexts, and by observing words and expressions that appear when we communicate, we can achieve insight in what we mean with what we say. In this thesis I will examine a selection of the letters that are still preserved between Amalie and Erik Skram, with perspectives offered by ordinary language philosophy. Previous research has mostly used the letters as supporting literature when looking at these authors’ publications, but in this master thesis the letters themselves will be objects for examination. The letters are from the first months after Amalie and Erik met in Norway during the summer of 1882 and they tell a story of two people in love who negotiate with their words about differences and disagreements, to achieve understanding and acceptance between each other. The conversation between them is first and foremost a discussion about love and sexual morality, topics that they both felt were necessary to clarify with each other. With methodological inspiration from the British language philosopher J. L. Austin’s work about ordinary language philosophy, and his perspective that when we communicate, we are doing an action with our language, I show how the negotiations between Erik and Amalie results in a consolidation between them, carried by their use of words and expressions. Simultaneously, this examination of words shows that through discussing love and sexuality, the conversation between them offers important insights about what the debate about sexual morality, which occurred during the last half of the 19th century in the Nordics, was about – and especially how this controversial topic affected Erik and Amalie personally.