«Kritisk literacy, hva er det?» Utforskende samtaler som metode for kritisk lesing av sakprosa i norskfaget

Abstract

Sammendrag Kritisk tenking og kritisk lesing av tekster er viktige kompetanser å ha som deltaker i samfunnet. Denne masteroppgaven handler om hvordan elever på vg1. (SF) leser og forstår sakprosa. Dette undersøkes gjennom et undervisningsopplegg der en klasse leste fire sakprosatekster og diskuterte tekstene i grupper. Oppgaven bygger på et sosiokulturelt syn på læring og undervisningsopplegget er muntlig i form av en adapsjon av Neil Mercers og Karen Littletons utforskende samtale (2013) og litterære samtaler (Aase, 2010). Teoridelen omfatter også forskning på literacy og kritisk literacy samt retorikk og danning. Studien hører under den kvalitative metoden i form av aksjonsforskning. Empirien består av to intervjuer av fem elever og loggene til samtlige elever i etterkant av lese- og samtaleøktene. Studien har den overordnede problemstillingen: Hvordan jobbe med kritisk literacy i norskfaget i videregående skole, for å fremme kritisk tenking hos elevene? Denne problemstillingen er vid og derfor er tre utdypende forskningsspørsmål formulert, og som mer spesifikt uttrykker det jeg ønsker å finne svar på i denne studien. Disse er: Hvordan går elevene frem for å lese tekstene med en kritisk tilnærming? Hvordan fungerte metoden utforskende samtalen når elevene leste tekstene? Kan lesing og diskusjon av de fire tekstene bidra til å fremme elevenes evne til å lese tekster kritisk? Funn i studien viser at elevene i stor grad leser tekstene på en sympatisk måte. Elevene utfordrer i liten grad de synspunktene de andre elevene på gruppa fremlegger. Dersom det blir diskusjon handler det for det meste om innholdssiden av tekstene, og bare i liten grad måten teksten er skrevet på. Elevene viser at de får til å vurdere avsender, formål og troverdighet i noen av tekstene, og finner og reflekterer over at flere av tekstene spiller patos for å fremme budskapet. Videre viser funnene i studien at elevene ikke har klare strategier for å finne ut av kontekst, form og språklige og litterære virkemidler. Funn i studien tyder likevel på at elevene har blitt mer kritiske til hva avsenderen vil med teksten, mer kritiske til hvem som uttaler seg i teksten og hvem teksten henvender seg til. Det som viste seg å være mest utfordrende for elevene i denne klassen var å forstå at også saktekster konstruere et bilde av sannhet eller virkeligheten Studien antyder også at elevene i undersøkelsen ikke har et godt nok metaspråk for å lese sakprosatekster kritisk. Jeg mener studien også kan ha bidratt til at elevene i denne klassen er på vei til en forståelse av at alle tekster vil oppnå noe og at det gjøres gjennom både visuelle, tekstlige og språklige virkemidler og ved å konstruere et virkelighetsbilde.

Abstract Critical thinking and critical reading of texts are important competencies to have as a participant in society. This master's thesis is about how students in vg1. (SF) reads and understands non-fiction. This is investigated through a teaching program where a class read four non-fiction texts and discussed the texts in groups. The thesis is based on a socio-cultural view of learning and the teaching plan is oral in the form of an adaptation of Neil Mercers and Karen Littleton's exploratory conversation (2013) and literary conversations (Aase, 2010). The theoretical part also includes research on literacy and critical literacy as well as rhetoric and formation. The study falls under the qualitative method in the form of action research. I have used individual interviews of five students in and the students log in to collect empirical data. The overall aim of this study is to find out: How to work with critical literacy in the Norwegian subject in upper secondary school, to promote critical thinking in students? This question is broad and therefore three in-depth research questions were formulated, which more specifically express what I wanted to find answers to in this study. These are: How do students proceed to read the texts with a critical approach? How did the exploratory conversation method work when the students read the texts? Can reading and discussion of the four texts help to promote students' ability to read texts critically? Findings in the study show that the students largely read the texts in a sympathetic way. The students do not challenge, to a great extent, the views presented by the other students in the group. If there is a discussion, it is mostly about the content of the texts, and only to a small extent the way the text is written. The students show that they can assess the sender, purpose, and credibility in some of the texts and find and reflect on the fact that several of the texts use pathos to promote the message. Furthermore, the findings of the study show that the students do not have clear strategies for finding out context, form and linguistic and literary meanings. Finding and assessing the context in which the texts were written proved to be challenging for the students. Findings in the study indicate that the students have become more critical of what the sender wants to achieve with the text, more critical of who speaks in the text and who it addresses. The study has also helped to make the students aware to examine how the text is written and not just what the text is saying. This study suggests that the students in the study do not have a good enough meta-language to read non-fiction texts critically. There is a clear development potential here since there is such a big difference between what kind of skills and competencies the students should have, and what they actually are able to do when they read and interpret factual texts. I believe the study may also have contributed to the students in this class being on their way to an understanding that all texts will achieve something and that it is done through both visual, textual and linguistic means and by constructing a picture of reality.