En fonoleksikalsk undersøkelse av fonemene /æ/ og /e/ i talemålet på Bryne

Abstract

I denne oppgaven undersøker jeg fordelingen mellom de to fonemene /æ/ og /e/ i dialekten i Time kommune på Jæren. Målet med oppgaven er å se om fordelingen mellom disse to fonemene har endret seg i en rekke leksikalske enheter i løpet av de siste femti årene. En annen sentral del av oppgaven handler om hvordan to fonemene oppfattes lydlig i minimale par. Det empiriske grunnlaget for prosjektet består av intervjuer med 15 informanter som ble utført i 2020. Den lydlige oppfattelsen av vokalene studeres gjennom minimale par tester med de samme informantene. For å danne et sammenligningsgrunnlag blir disse intervjuene sammenliknet både med opptak fra samme kommune fra 1972 og med skriftlige kilder. Resultatene mine viser at det er noen endringstendenser i materialet fra 2020. Det nye talematerialet viser ikke et fullstendig sammenfall mellom de to fonemene. Likevel er det slik at de nye formene i materialet gjør at den fonemiske statusen til fonemet /æ/ er mer marginal enn den har vært tidligere. Det mest dominerende mønsteret er tap av omlyd (vokalendring) i presens av de sterke verbene som er studert. Jeg ser hovedsakelig flere av de nye formene som en konsekvens av internspråklige forhold og som forsterkes av eksternspråklige prosesser som dialektnivellering. Det finnes også nye former i dialekten som stammer fra geografisk spredning av språktrekk. Disse to prosessene ser jeg i lys av to ulike akser på påvirkning, der en er regional og den andre en overregional. Studien viser at den fonemiske statusen til /æ/ trolig er mer marginal enn den har vært tidligere. Dette er fordi /æ/ er distinktiv i færre omgivelser enn tidligere. I visse leksikalske enheter ser vokalene ut til å være allofoniske realiseringer av et underliggende fonem, snarere enn to separate fonem som de har vært tidligere.