Flerspråkliges møte med tverrspråklige homografer i et ordforklaringsspill. En studie av kognitive og sosiale faktorer

Abstract

Dette masterprosjektet søker å utforske flerspråklig prosessering, og nærmere bestemt, hvilke faktorer som ser ut til å påvirke flerspråkliges persepsjon og produksjon når de spiller et ordforklaringsspill. Ordforklaringsspillet er inspirert av Alias, men inneholder ord på spansk, engelsk og norsk, samt ord som har betydninger på tvers av disse språkene (kalt tverrspråklige homografer). Jeg utførte spilløkten med tre grupper med fire flerspråklige deltakere i hver gruppe (der to hadde norsk førstespråk og to hadde spansk førstespråk). I tillegg fylte deltakerne ut spørreskjema der de oppga bl.a. språkferdigheter og språkvaner. Etter spilløkten, delte de også sine tanker og refleksjoner rundt spillopplevelsen og rundt det å være flerspråklig i et gruppeintervju. Ved hjelp av disse datakildene har jeg fått et bredere grunnlag for å undersøke hvilke faktorer som kan påvirke 1) oppfatningen av tverrspråklige homografer hos flerspråklige individer og 2) hvilke språklige ressurser flerspråklige velger for å kommunisere frem mening til en flerspråklig samtalepartner. Hva er det som gjør at en deltaker oppfatter den tverrspråklige homografen «sin» med engelsk betydning (synd), fremfor den spanske (uten) eller norske (sin) betydningen? Og ser det ut til at de flerspråklige deltakerne tilpasser seg samtalepartneren sin når de skal forklare ordene i spillet? For å finne ut av hvilke faktorer som spiller inn i ordgjenkjenningsprosessen (persepsjon), har jeg brukt BIA+-modellen (Dijkstra og van Heuven, 2002) som analyseverktøy. Denne modellen tar utgangspunkt i at språkaktivering skjer nedenfra-og-opp. Det vil si at sosiale og kontekstuelle faktorer ikke kan påvirke ordgjenkjenning (Dijkstra og van Heuven, 2002). Til analysen av hvilke språklige ressurser (hvilke eller hvilket språk) deltakerne velger å forklare ordene i spillet på har jeg brukt Grosjeans Språkmodus-modell (2001; 2008). Språkmodus-modellen (Grosjean, 2001; 2008) tar utgangspunkt i at sosiale faktorer som f.eks. samtalepartneren (i tillegg til psykolingvistiske faktorer) kan påvirke språkaktivering. Fordi studien min skiller seg fra tidligere studier som har anvendt BIA+-modellen ved at ordgjenkjenningen her skjer i en sosial kontekst, har jeg også sett på om de sosiale faktorene i Språkmodus-modellen (Grosjean, 2001; 2008) kan bidra til innsikt, også i flerspråklig persepsjon. Funnene i studien peker mot at faktorer i BIA+-modellen som subjektiv frekvens, nylighet, oppgavekrav, typen stimuli og deltakerforventninger har påvirket deltakerne når de oppfattet de tverrspråklige homografene i spillet. Flere av faktorene nevnt i Språkmodus-modellen, som deltakernes språkferdigheter og -vaner i interaksjon, graden av formalitet og intimitet, hvilket språk som brukes i samtalen, samtaletemaet, språkhandlingens funksjon, typen stimuli og typen oppgave, så også ut til å ha påvirket hvilket eller hvilke språk deltakerne valgte å forklare ordene på til samtalepartneren sin. I tillegg pekte funnene mot noen faktorer som ikke er beskrevet i modellene. I persepsjon, var det flere av funnene som indikerte at samtalepartneren og språket som ble snakket i situasjonen påvirket hvordan deltakerne oppfattet tverrspråklige homografer. Dette avviker fra BIA+-modellen (Dijkstra og van Heuven, 2002), som ikke tar hensyn til at kontekstuelle faktorer kan påvirke ordgjenkjenning. I produksjon, pekte funnene mot at også samtalespråket som deltakerne snakket rett før de begynte å forklare et ord påvirket hvilket språk de brukte i forklaringen. Denne faktoren mener jeg ikke er tilstrekkelig gjort rede for i Språkmodus-modellen (Grosjean, 2001; 2008). Til slutt har jeg diskutert funnene i lys av idéer fra nyere, holistiske perspektiver på flerspråklighet, der bl.a. språket til den flerspråklige blir sett på som ett repertoar av mangfoldige lingvistiske ressurser, og der det kognitive og det sosiale ikke blir skilt fra hverandre (se bl.a. transspråking (García og Li, 2014; Li, 2018), bruksbaserte tilnærminger (Ellis og Wulff, 2015; Wasserscheidt, 2019) og komplekse og dynamiske system-teori (se bl.a. de Bot; 2019)). Til forskjell fra BIA+- og Språkmodus-modellen, har disse tilnærmingene et mer holistisk syn på språk, der flerspråklige ikke nødvendigvis har klare skiller mellom språkene i hjernen. I gruppeintervjuene går det frem flere eksempler på at denne idéen samstemmer med deltakernes egne erfaringer fra spillsituasjonen og som flerspråklig i hverdagen. Jeg mener at de ulike modellene og tilnærmingene brukt i oppgaven bidrar til å se flerspråklighet fra flere perspektiv, der ett perspektiv nødvendigvis ikke utelukker et annet. I tillegg til å fremme slik transdisiplinaritet, håper jeg at studien kan bidra til å styrke idéen om at både sosiale og kognitive faktorer bør vektlegges i flerspråklighetsforskning.

This project seeks to explore factors that influence how multilinguals process language (both perception and production) when playing a multilingual board game (similar to Alias or Catch Phrase). The board game consisted of playing cards with Norwegian, English and Spanish words, and also words that have meaning across those languages (called interlingual homographs). I conducted the experiment with three groups of four multilingual participants (where two were Norwegian native speakers, and two were Spanish native speakers). Participants also filled out questionnaires containing information about their language proficiencies and language habits (among other things). At the end of the experiment, I also conducted group interviews where the participants shared their experiences and reflections about the game and being multilingual. Through using the game, questionnaires and group interviews, I have obtained information about which factors that can influence 1) interlingual homograph perception in multilinguals and 2) which linguistic resources multilinguals use to communicate with a multilingual interlocutor. In order to find which factors that influence the multilingual word recognition process, I have used the BIA+-model (Dijkstra and van Heuven, 2002). This model does not consider that social and contextual factors can influence word recognition. In the analysis of which linguistic resources (which language(s) the participants use to explain the words in the game), I have used Grosjean’s (2001; 2008) Language Mode Model. Language Mode does take both social factors, like the interlocutor, and psycholinguistic factors into account when discussing language mode and activation. My study differs from the studies that have previously used the BIA+-model because the word recognition process is happening in a social context. Consequently, I have also investigated if the social factors in the Language Mode Model can be applied to perception, in addition to production. The results indicate that factors described in the BIA+-model (Dijkstra and van Heuven, 2002) including subjective frequency, recency of use, task demands, type of stimuli and participant expectations have influenced how the participants perceived the interlingual homographs in the game. Several factors described in the Language Mode Model (Grosjean, 2001; 2008), including interlocutor proficiency and habits in interaction, degree of formality and intimacy in the situation, language used in conversation, conversation topic, the function of the speech act, stimuli type and type of task, also seemed to influence which language(s) the participants used to explain words to the interlocutor. In addition, the findings indicated some factors not described in the models. Regarding perception, quite a few of the findings indicated that the interlocutor and the language used in conversation influenced how the participants perceived the interlingual homographs. These findings deviate from the BIA+-model (Dijkstra and van Heuven, 2002), because the model does not take contextual factors into account in word recognition. Regarding production, the results indicated that the language being used in conversation prior to a participant’s word explanation in the game, also was an influencing factor in which language was used when explaining a word. This factor is not thoroughly explained in the Language Mode Model (Grosjean, 2001; 2008). Lastly, I have discussed the findings in light of some key ideas in modern, holistic perspectives on multilingualism, where language is seen as one repertoire of multiple linguistic resources, and where the cognitive and social factors are not isolated from each other (see Translanguaging (García and Li, 2014; Li, 2018), Usage-Based Approaches (Ellis and Wulff, 2015; Wasserscheidt, 2019) and Complex and Dynamic Systems Theory (de Bot, 2019, among others)). These approaches differ from BIA+- and the Language Mode Model in that they have a holistic view of language, where the multilingual does not necessarily treat the languages they know as separate entities in the mind. In the group interviews, we see several examples of how this idea is consistent with the participants own experiences during the game and as multilinguals in everyday life. I argue that the different models and approaches used in the thesis contribute to seeing multilingualism through more than one lens, where one perspective does not exclude another. In addition to promoting such transdisciplinarity, I hope the study can contribute to stressing the importance of taking both social and cognitive factors into account when researching multilingualism.