Hvordan terapeuter opplever å forholde seg empatisk og ikke-dømmende i møte med pasienter med seksuell interesse for barn: En kvalitativ studie

Abstract

Det eksisterer lite forskning på terapeuters opplevelser av behandling av personer med seksuell interesse for barn. De studiene som finnes har utforsket opplevelser med å jobbe med personer dømt for seksuelle overgrep, uten å spesifisere hvorvidt offeret er voksen eller barn. Gitt den stigmatiserte naturen av seksuell interesse for prepubertale barn kan en forvente utfordringer i å skulle bygge en robust allianse mellom terapeut og pasient. Denne studien utforsker norske psykologers opplevelser med å skulle forholde seg empatisk og ikke- dømmende i behandling av personer med seksuell interesse for barn. Vi undersøkte erfaringene til fem psykologer fra ulike behandlingsmiljøer i Norge som jobber med personer med seksuell interesse for barn gjennom kvalitative semistrukturerte dybdeintervjuer. Intervjuene ble analysert ved bruk av fenomenologisk-hermeneutisk tematisk analyse. De fire temaene som ble identifisert er (1) Å se personen bak den seksuelle interessen, (2) Når terapeutens følelser utfordrer empatien, med undertemaene (2a) Sinne mot pasienten og frykt for nye overgrep og (2b) Håndtering av aversive reaksjoner, (3) Å balansere ulike deler av seg selv: Jeget som terapeut og jeget som privatperson og (4) Konkrete strategier for å ivareta seg selv. Respondentene beskriver utfordringer knyttet til å forholde seg empatisk og ikke-dømmende overfor pasientene, men opplever likevel alliansebygging som meningsfylt, belønnende og naturlig. Respondentene opplever det som mindre utfordrende å være empatisk og ikke-dømmende i møte pasienter som oppsøker forebyggende behandling uten å ha begått overgrep.

There is little research on therapist experiences in therapy with patients with sexual attraction towards children. The research on therapist experiences in this field focuses mainly on patients convicted of sexual abuse, without specifying whether the victim is an adult or a child. Given the stigmatized nature of sexual interest in prepubertal children one could expect that problems may arise in the building of a robust alliance between patient and therapist. This paper aims to investigate how norwegian psychologists working with patients with sexual attraction towards children experience being empathetic and non-judgemental in their work. Using qualitative, semi structured interviews, we interviewed five therapists from different therapeutic backgrounds working with persons with sexual interest in children in Norway. The interviews were analyzed using phenomenological-hermeneutic thematic analysis. The four themes we identified are (1) To see the person behind the sexual interest, (2) When the therapists feelings challenge their empathy, with the sub themes (2a) Anger towards the patient and fear of recidivism, and (2b) Coping with aversive reactions, (3) Balancing parts of oneself: Self as therapist and the private self, and (4) Specific strategies for self-care. Though our respondents faced some challenges in being non-judgemental and empathetic towards their patients, they generally found building alliances with patients as meaningful, rewarding and natural. The respondents described less challenges in being empathetic and non-judgemental towards patients who seek preventive treatment.