| dc.description.abstract | Stolen står sentralt i diskusjoner om moderne sykdommer og livstilproblemer. Stillesitting er en konstatert årsak til mange lidelser og et økende globalt problem. Kulturhistorien og fysiologisk forskning bekrefter dette. Stolen hindrer naturlig utvikling hos barn og unge og begrenser nødvendig bevegelse hos voksne og eldre. Stadig fler aktiviteter i arbeid og fritid utføres sittende, en trend de fleste folk og kulturer er i ferd med å adoptere. Hvordan kan vi snu denne utviklingen?
Vi er nødt til å anerkjenne at kultur og normer, ofte misforstått som trygghet, enighet og samhold, kan hindre utvikling. Med større bevissthet og kunnskap rundt våre egne behov, kan vi overkomme de sosiokulturelle hindringene som i dag dikterer omgivelsene vi befinner oss i. Noen få designere har startet denne prosessen. I dette prosjektet ønsker jeg å tilslutte meg disse kreftene og ta steget videre.
Nei, vi trenger ikke stoler fra naturens side, men de fleste voksne er i for dårlig form til å klare seg uten. En gradvis avvenning er nødvendig. I denne oppgaven gjør jeg forsøk og eksperimenter med sittekonsepter som hjelper oss å gjennvinne vår naturlige vitalitet, ikke frarøver oss helsen. Gevinsten kan være stor både individuelt og sammfunsmessig. Vi kan informere og bevisstgjøre med spennende prosjekter som innbyr til intuitive bruk.
Stolen som objekt har ikke forandret seg nevneverdig de siste 8000 årene. Vi bør la den forbli det den var ment å være, et sosialt verktøy. Nå som rom og plass er en verdifull handelsvare, er det på tide å vurdere løsninger vi er bedre tjent med. Jeg tenker også på flerbruk av skole og arbeidslokaler. I steden for «clean desk» policy, det er kanskje på tide med «clean space» policy. | en_US |
