Når omsorgspersoner begår kriminalitet: Hvilke retningslinjer finnes i rettskildene for vektleggingen av hensynet til barnets beste i straffutmålingen?

Abstract

FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1 og Grunnloven § 104 andre ledd stadfester at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Dette gjelder også når barnet rammes indirekte. Begår barnets omsorgspersoner straffbare handlinger, kan reaksjonsfastsettelsen få betydning for barnet i lovbryterens omsorg. Ofte vil det være i barnets interesse om omsorgspersonen får sone i frihet. Samtidig kan preventive hensyn tale for at lovbryteren møtes med streng straff, gjerne i form av ubetinget fengselsstraff. Denne oppgaven tar sikte på å kartlegge hvilke retningslinjer som finnes i rettskildene for vektleggingen av hensynet til barnets beste når domstolene skal utmåle straff for omsorgspersoner.