| dc.description.abstract | Formålet med denne studien er å undersøke hvordan jeg som norsklærer kan legge til rette for det tverrfaglige temaet «Folkehelse og livsmestring», i min undervisning. Det er en kvalitativ undersøkelse, med aksjonsforskning som forskningsdesign. Jeg har laget et undervisningsopplegg som tar utgangspunkt i Linn Skåbers Til ungdommen (2018), og det nye kompetansemålet som sier at elevene skal «utforske og reflektere over hvordan tekster fremstiller unges livssituasjon». Litterære samtaler, dramatisering og tekstskaping er læringsaktivitetene. Underveis har jeg skrevet egne observasjon- og refleksjonsnotat, som en del av datamaterialet mitt. I tillegg har jeg samlet inn elevenes logger, og gjennomført to semistrukturerte fokusgruppeintervju. Studien er også ment som et bidrag i debatten om hvorvidt det tverrfaglige temaet kan generere noe produktivt i skolesammenheng, mer presist i norskfaget. Som teoretisk rammeverk støtter jeg meg til Wolfgang Iser (1972) og Louise M. Rosenblatt (1995, 2005) sine tanker om hvordan tekster blir til i møtet med en leser, og hva dette møtet kan gjøre med leseren. Martha C. Nussbaum (1997, 2010) og Paul Ricoeur (1992) sine tanker om hvordan skjønnlitteratur kan bidra til større kunnskap om seg selv og andre, er også relevant. Ikke minst er Rosenblatt og Nussbaum sine tanker om hvordan skjønnlitteratur kan bidra til å utvikle demokratiske mennesker, viktig i denne studien. Resultatene viser at lesing av skjønnlitteratur kan bidra til å nå målene for «Folkehelse og livsmestring», slik de er formulert for norskfaget. I denne studien viser elevene at de klarer å sette seg inn i andre unges livssituasjoner, og de viser empati, sympati og evne til å reflektere rundt egne og andres følelser i møtet med tekstene. De har underveis forholdt seg til hverandre i et tolkningsfellesskap, og på grunn av dette utviklet sin litterære kompetanse, men også sin sosiale kompetanse. Til ungdommen kan gi innsikt i hva det vil si å være menneske, hva det vil si å være ung. Ved å lese tekster om andres liv, kan elevene lære av alt det de enda ikke kan høste direkte erfaringer fra, og på den måten lære å ta bedre valg for seg selv i fremtiden. Dette er viktig i et livsmestringsperspektiv. Elevene skal lære å se seg selv og sine handlinger utenfra, og undervisningsopplegget legger til rette for å trene på dette, ved å gi elevene tid til å sette seg inn i, diskutere og reflektere rundt ulike livssituasjoner og ulike problemstillinger. Elevene får mulighet til å uttrykke egne følelser, tanker og erfaringer, som igjen er en forutsetning for å håndtere relasjoner og delta i sosiale og demokratiske fellesskap. «Folkehelse og livsmestring» forsterker og retter fokus mot de delene av norskfaget som allerede eksisterer, og det tverrfaglige temaet har derfor en viktig plass i den nye læreplanen. | |
