Karakterisering av et astacin i lakselus (Lepeophtheirus salmonis) og dets rolle i vert-parasitt interaksjonen mellom lakselus og atlantisk laks (Salmo salar)

Abstract

Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er en marin ektoparasitt som infiserer oppdrettsfisk og ville laksefisk bestander. Denne parasitten utgjør et av de viktigste problemene i oppdrettsnæringen. Den gir store utfordringer for fiskevelferden for vill og oppdrettet fisk, og bremser utviklingen av næringen. Behandling og tiltak gir store velferdsproblemer, økonomiske konsekvenser og beslaglegger mye ressurser. Det har også vært en resistens utvikling mot tidligere brukte behandlingsmetoder. Derfor er det et stort behov for å utvikle nye strategier for å bekjempe lakselusen. Økt kunnskap om vert-parasitt interaksjonen kan gi nye verktøy mot dette problemet. Lakselusens sekret fra spyttkjertelen har til nå vist seg å ha et stort potensial inn mot vaksineutvikling på grunn av immunmodulerende egenskaper. Fra RNA-sekvenserings (RNAseq) data er det funnet flere proteiner som er antatt å være uttrykt i spyttkjertelen. I denne studien skal «Lepeoptheirus salmonis labial gland astacin 5» (LsLGA5) karakteriseres for å beskrive eventuelle funksjoner. LsLGA5 transkripter ble lokalisert til spyttkjertlene ved in situ hybridisering på snitt med chalimus I lus. Det ontogenetiske studiet viste at LsLGA5 er høyest uttrykt i de tidlige parasittiske livsstadiene når lusen etableres på verten. Bioinformative verktøy viste signalpeptid som indikerer at LsLGA5 sekreres ut av cellen. Det ble også identifisert et astacin domene med aminosyrer viktig i det aktivt sete konservert, i tillegg til 4 Shk domener med 6 konserverte cysteiner i hvert domene. For å kartlegge eventuell immunmodulering ble det gjennomført et RNAinterferens (RNAi) forsøk for nedregulering av LsLGP5 i kopepoditter. Laks ble så smittet opp både med kontrollus og med lus som var behandlet med dsLsGA5 for gen-spesifikk nedregulering. Deretter ble transkripsjonsnivået av et utvalg av immungener hos laks målt fra hudprøver med og uten lus. Det ble ikke funnet indikasjoner på at LsLGA5 har en immunmodulerende effekt på disse immungenene. For å kunne konkludere rundt LsLGA5’s rolle i vert-parasitt interaksjonen må det dermed gjøres mer forskning. I tillegg ble det undersøkt om bruk av nellikolje som beroligende middel under transport kan påvirke forsøk som ser på uttrykking av immungener. Det var ikke mulig å observere påvirkning av dette i prøveuttaket 3 uker etter eksponering av nellikolje.