Grøftetildragingar: Garden og naturen hos Knut Hamsun, Tarjei Vesaas og Thure Erik Lund

Abstract

I denne masteroppgåva undersøker eg forholdet mellom gard og natursyn i dei tre romanane Markens Grøde (1917) av Knut Hamsun, Det store spelet (1934) av Tarjei Vesaas og Grøftetildragelsesmysteriet (1999; 2000) av Thure Erik Lund. Oppgåva undersøker trekk ved framstillinga av garden og dei ulike syna på natur som kjem til uttrykk i skildringa. Problemstillinga for oppgåva er: Korleis blir garden portrettert og kva representerer han i Markens grøde (1917), Det store spelet (1934) og Grøftetildragelsesmysteriet (1999) og kva natursyn kjem fram i dei tre romanane?» Metoden er komparativ nærlesing og drøftar i innleiinga forhold som natur og landskap, naturtilstand og natur som ideologi og kritikk av naturomgrepet. Sentrale teoretiske utgangspunkt er økokritikk og pastoraleteori, samt naturfilosofiske retningar som til dømes vitalismen. Oppgåva inneheld også ei oversikt over korleis natur og gard er framstilt i litteratur- og idéhistoria, som tener som grunnlag for drøftinga av romanane. Blant dei viktigaste funna er at i romanane blir eit moralsett nedkjempa og forsøkt erstatta med ein moral som hentar legitimitet i naturen med grunnlag i eit gitt natursyn. Desse syna skil lag mellom anna i forholdet mellom menneske og natur og i kva grad naturen er «god». Garden er i alle romanane portrettert som ein mellomstad som dannar ein ny natur. Den komparative lesinga gir også moglege svar på kva Tarjei Vesaas kan ha ønska å korrigera hos Hamsun, der forholdet mellom vekst og forvalting av garden er ein tydeleg forskjell mellom dei. Å samanlikna Lund med Hamsun og Vesaas, gjer det tydeleg at Lund står i opposisjon til både Hamsun og Vesaas i synet på garden og naturen, ikkje minst gjennom å endra tropar og kjenneteikn på gardsromanen med den verknaden at han gjer han til noko nytt. Eit hovudfunn er at det i norske gardsromanar har skjedd ei endring av ideen om garden som prosjekt, kan hende som ein konsekvens av at eit nytt syn på mennesket sin plass i forhold til naturen har vakse fram.

In this MA-thesis I examine the relationship between the farm and the views of nature in the three novels Markens Grøde [Growth of the Soil] (1917) by Knut Hamsun, Det store spelet [The Great Cycle] (1934) by Tarjei Vesaas and Grøftetildragelsesmysteriet [The Ditching Incident Mystery] (1999) by Thure Erik Lund. The thesis examines how the farm and its characteristics are presented, and what different views of nature that are expressed throughout the novels’ descriptions. The main question of the thesis is: How is the farm portrayed and what does it represent in Markens Grøde (1917), Det store spelet (1934) and Grøftetildragelsesmysteriet (1999) and what views of nature emerge in the three novels? The thesis takes form as a comparative close reading, and in the introduction I discuss factors such as nature and landscape, the state of nature and nature as ideology, as well as criticism on the ideas and concepts of nature. Central theoretical foundations for the thesis are ecocriticism and pastoral theory, as well as natural philosophical directions such as vitalism. The thesis also contains an overview of how nature and farms are presented in the history of ideas and literature. These ideas and terms serve as a basis for the discussion of the novels. One of the key findings in the thesis, is that in the novels, a set of morals are overturned, with attempts at replacing them with a new morality deriving its legitimacy in nature, which again is based on a given view of nature. These views differ in the way they portray the relationship between man and nature, and to what extent nature is “good”. In all the novels, the farm is portrayed as a place in between – a “middle landscape” - which forms a new type of “farm-nature”. The comparative analysis also provides possible answers to what Tarjei Vesaas may have wanted to “correct” Hamsun’s work, considering the ways in which they portray the relationship between growth and the management of the farm mark a clear difference between the two. By comparng Lund with Hamsun and Vesaas, it is clear that Lund is in opposition to both Hamsun and Vesaas in his view of the farm and nature, particularly in the way he changes the tropes and characteristics of the farm novel, with the effect that he creates something new. One of the main conclusions in this thesis, is that there in Norwegian farm novels has been a change in the idea of the farm as a project, possibly as a consequence of the fact that a new view of man’s place in relation to nature has emerged.