Fører tilgang til privat behandlingsforsikring til økt bruk av prisfølsomme helsetjenester?

Abstract

Det norske markedet for privat helseforsikring har siden begynnelsen av 2000-tallet vært preget av sterk vekst, og i dag har i underkant av 700 000 nordmenn en slik forsikring. Formålet med denne oppgaven er å undersøke om tilgang til privat behandlingsforsikring fører til økt bruk av helsetjenester som antas prisfølsomme. Med bakgrunn i en velferdsstat med et godt etablert offentlig helsetilbud og universal forsikringsordning er det, fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, en interessant problemstilling å studere. Datagrunnlaget for analysen er levekårsundersøkelsen for 2012 hentet fra Statistisk sentralbyrå. Sikt (tidligere NSD) har tilrettelagt og stilt dataen til disposisjon i anonymisert form. Verken Statistisk sentralbyrå eller Sikt er ansvarlig for analysen av dataene eller de tolkningene som er gjort. Problemstillingen analyseres ved hjelp av statistikkprogrammet STATA/SE 17. I forsøk på å finne en sammenheng mellom privat helseforsikring og bruk av helsetjenester benyttes en diskret sannsynlighetsmodell der det kontrolleres for blant annet kjønn, alder, inntekt, utdanning og helsenivå m.m. Resultatene viser en positiv korrelasjon mellom inntekt og sannsynligheten for å ha privat behandlingsforsikring. Yrkesaktivitet viser tilsvarende, som er forventet ettersom majoriteten av private helseforsikringer i Norge er finansiert gjennom arbeidsgiver. Helsetjenestene som antas prissensitive er fysioterapi og psykolog, og sannsynligheten for å oppsøke disse viser begge negativ korrelasjon for menn, og positiv sammenheng for dårlig egenvurdert helse. Jeg finner en klar sammenheng mellom privat helseforsikring og bruk av psykolog, men ikke for fysioterapi. Det observeres ingen korrelasjon mellom behandlingsfrekvensen til helsetjenestene og privat helseforsikring.