Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorOftedal, Morgan
dc.date.accessioned2022-06-16T01:25:23Z
dc.date.available2022-06-16T01:25:23Z
dc.date.issued2022-06-03
dc.date.submitted2022-06-15T22:02:21Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2998949
dc.descriptionRevised version: spelling and formatting errors corrected.
dc.description.abstractI denne oppgaven undersøker jeg hvorvidt begrepet settlerkolonialisme er nyttig for å forstå Sør-Varangers historie fram til andre verdenskrig. Jeg gjør dette ved å analysere fire øyeblikk i kommunens historie ved hjelp av settlerkolonial teori som formulert av de australske historikerne Patrick Wolfe og Lorenzo Veracini. Fra et slikt perspektiv framstår Sør-Varanger som et tydelig eksempel på settlerkolonialisme. Grensekonvensjonen av 1826 mellom Norge og Russland utgjorde en formell utviskelse av skoltesamisk autonomi og integrering av områdene deres i den norske nasjonalstaten. Jeg sammenligner dette med den britiske terra nullius-tilnærmingen til aboriginersamfunnene i Australia og argumenterer for at konvensjonen muliggjorde en settlerkolonial situasjon i Sør-Varanger uten selv å innføre den. Den rollen ble snarere fylt av den økende bosettingen, fra slutten av 1700-tallet og framover, av skoltesamiske landområder av settlere som ignorerte den tradisjonelle rettsordningen deres. Etter hvert utgjorde denne bosettingen en strukturell tendens i retning ‘ekspropriering’ av skoltesamene, styrking av norsk suverenitet over deres land og vann og fortrenging av ikke-norske kulturer i Sør-Varanger. Gruveselskapet A/S Sydvaranger ankom scenen tidlig på 1900-tallet og videreførte denne tendensen, samtidig som det skapte en ny, sentralisert økonomi rotfestet i det nye tettstedet Kirkenes, noe som akselererte settlerkoloniseringsprosessen kraftig. Denne økonomien ble selv muliggjort av industrielle diskurser, som jeg analyserer ved å se på selskapets planlagte vannkraftprosjekter i perioden 1902–1919. Jeg undersøker også en lignende diskurs i materialet etterlatt av Grensekomiteen av 1919, som formulerte myndighetenes ønske om å erverve russisk Pasvik i etterkant av første verdenskrig. Begge diskursene søkte å sikre stabilitet for settlersamfunnet i Sør-Varanger og å integrere skoltesamene i den nye økonomien. Anvendelsen av et slikt strukturperspektiv gjør det mulig for meg å belyse noen nye aspekter ved Sør-Varangers historie. Jeg argumenterer for at norsk suverenitet ble etablert strukturelt i like stor grad som intensjonelt, av ikke-statlige aktører ‘nedenfra’. Jeg maler også et bestemt bilde av de historiske forholdene mellom de ulike folkegruppene i kommunen. Befolkningen besto av vanlige mennesker med ulike kulturelle bakgrunner som interagerte på komplekse måter. Skoltesamene tilpasset seg de nye situasjonene hele tiden, og settlerne var alt annet enn en homogen masse. Men settlerne sto i en radikalt annerledes posisjon enn skoltesamene, som, i kraft av å være Sør-Varangers urfolk, forble – og fortsatt forblir – representantene for den gamle ordenenen som den nye ble bygget på. En settlerkolonial struktur ble etablert om og om igjen i møte med motsigende tendenser. Det gjenstår å se hvorvidt denne strukturen kan sies å ha levd videre inn i Sør-Varangers nyere historie, og nøyaktig hva dette kan innebære.
dc.description.abstractEnglish title: “Now the Town Grows at an American Speed”: Settler Colonialism in Sør-Varanger up to the Second World War. In this thesis I examine whether the concept of settler colonialism is helpful in understanding Sør-Varanger’s history up to the Second World War. I do so by analyzing four moments in the municipality’s history in terms of settler colonial theory as formulated by the Australian historians Patrick Wolfe and Lorenzo Veracini. Through such a lens Sør-Varanger emerges as a clear example of settler colonialism. In the 1826 border agreement between Norway and Russia we can see a formal erasure of Skolt Sámi autonomy and integration of their land into the Norwegian nation-state. I compare this to the British terra nullius approach to the Aboriginal societies of Australia and argue that the agreement enabled a settler colonial situation in Sør-Varanger, without in itself inaugurating one. That role was rather played by the increasing settlement, from the late 18th century onwards, of Skolt Sámi land by settlers who ignored their traditional legal system. Over time this settlement constituted a structural tendency towards dispossession of the Skolt Sámi, strengthening of Norwegian sovereignty over their land and repression of non-Norwegian cultures in Sør-Varanger. The mining company A/S Sydvaranger entered the arena in the early 20th century and carried on this tendency while establishing a new, centralized economy rooted in the new town of Kirkenes, which provided a substantial boost to the settler colonial process. This economy was itself enabled by industrial discourses, which I analyze through the example of the company’s planned hydro-power projects in the period 1902–1919. I also examine a similar discourse in the material left behind by the Border Committee of 1919, which formulated Norwegian authorities’ desire to acquire Russian Pasvik in the wake of the First World War. Both discourses sought stability for settler society in Sør-Varanger and integration of the Skolt Sámi into the new economy. Working from such a structural perspective allows me to shed some light on new aspects of Sør-Varanger’s history. I argue that Norwegian sovereignty was established structurally as much as intentionally, ‘from below’ by non-state actors. I also paint a particular picture of the historical relations between the different ethnic groups in the municipality. The population was made up of ordinary people of various cultural backgrounds who interacted in complex ways. The Skolt Sámi constantly adapted to the new situations, and the settlers were anything but a homogenous mass. Yet the settlers stood in a radically different position from the Skolt Sámi, who, as the indigenous people of Sør-Varanger, remained – and still remain – the representatives of the old order on which the new was built. A settler colonial structure was established over and over again in the face of conflicting tendencies. It remains to be seen whether that structure can be said to have lived on in Sør-Varanger’s more recent history, and precisely what this could entail.
dc.language.isonob
dc.publisherThe University of Bergen
dc.rightsCopyright the Author. All rights reserved
dc.title«Nu växer staden med amerikansk fart» – Settlerkolonialisme i Sør-Varanger fram til andre verdenskrig
dc.title.alternative“Now the Town Grows at an American Speed”: Settler Colonialism in Sør-Varanger up to the Second World War
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2022-06-15T22:02:21Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserved
dc.description.degreeHistorie mastergradsoppgave
dc.description.localcodeHIS350
dc.description.localcodeMAHF-LÆHR
dc.description.localcodeMAHF-HIS
dc.subject.nus713107
fs.subjectcodeHIS350
fs.unitcode11-22-0


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel