«Å miste et viktig holdepunkt» En kvalitativ studie om opplevelsen av å miste et aktivitetstilbud under koronapandemien.

Abstract

Koronapandemien har vært en stor påkjenning for mange grupper i Norge. Blant annet har lavterskeltilbud som driver fysisk aktivitet rettet mot personer med psykiske utfordringer blitt nedstengt i perioder. Formålet med studien har vært å undersøke hvordan deltakere hos Psykiatrialliansen har opplevd å miste et aktivitetstilbud under koronapandemien, og hvordan de har håndtert dette tapet. Dette er en kvalitativ studie, og datamaterialet ble samlet inn gjennom seks semistrukturerte intervjuer. Deltakerne var over 18 år og alle har vært deltaker eller trener på aktivitetstilbudet før, under og etter nedstengingen. Analyse av datamaterialet ble gjort med tematisk nettverksanalyse. Studien diskuterer funnene i lys av teoriene om salutogenese og stressmestring. Studien fant at deltakerne har hatt en gjennomgående negativ opplevelse av bortfallet av aktivitetstilbudet. Flere opplevde å miste et viktig holdepunkt som førte til ensomhet, og forverret fysisk og psykisk helse. For flere ble en ustrukturert og uforutsigbar hverdag preget av uro og bekymring. Studiens funn viste at noen deltakere klarte å mobilisere ressursene sine, mens andre strevde mer med dette. Nettverket og nære relasjoner var en viktig ressurs. Savnet etter det sosiale fellesskapet og tilhørigheten til gruppen var vanskeligere enn å miste den fysiske aktiviteten. Deltakelse på aktivitetstilbudet hadde gitt deltakerne erfaring og kunnskap om trening, som noen klarte å ta i bruk som en mestringsstrategi. I likhet med annen forskning kan det tyde på at personer med psykiske utfordringer har hatt det vanskeligere under nedstengingen enn den øvrige befolkningen. Nøkkelord: Fysisk aktivitet, psykisk helse, koronapandemien, salutogenese, stressmestringsteori, lavterskeltilbud, smitteverntiltak, helsefremmende arbeid

The corona pandemic has been a great strain for many people in Norway. Activities for people with mental health challenges, run by low-threshold services, have been shut down several times. The purpose of this qualitative study has been to look into how participants of Psykiatrialliansen have experienced the loss of activity during the corona pandemic, and their coping strategies. The data material was collected through six semi-structured interviews, the interviewees (18+ yr) have been participants or trainers on activities before, during and after the lockdown. Thematic network analysis was used to analyse the data. The study discusses the findings in light of the theory of salutogenesis and theory of stress and coping. Results showed a general negative experience of loss of activity. Losing an important point of reference led to loneliness, and worsened physical and mental health. The unstructured everyday life was characterized by anxiety and worry. Some interviewees were able to mobilize their resources, while others struggled more with this. The social networks and relationships were an important resource. The longing for the social community and group feeling was more difficult than losing the physical activities. Participation in the activity had led to experience and knowledge about training, which were used as a coping strategy. It seems like people with mental health challenges have had a hard time during the lockdown, compared with the general population, which is consistent with existing research. Keywords: Physical activity, mental health, corona pandemic, salutogenesis, theory of stress and coping, low-threshold services, infection prevention measures, health promotion