Tverrfaglig samarbeid for å styrke ungdoms psykiske helse: En kvalitativ studie av Etat for barn og familie, Bergen kommune.

Abstract

Bakgrunn: Psykisk helse er utpekt som en folkehelseutfordring i norske kommuner. Innsats for å styrke ungdoms psykiske helse gjennom tverrfaglig samarbeid har de siste årene vært et fokusområde i det kommunale folkehelsearbeidet. Samtidig mangler kommunene kunnskap om hvordan de kan fremme ungdoms psykiske helse. Jeg ønsket å utforske tverrfaglig samarbeid rundt psykisk helse fra perspektivet til ansatte i Etat for barn og familie. Hensikt: Å undersøke hvordan ansatte i Etat for barn og familie opplevde arbeidet med å fremme psykisk helse blant ungdom, med tverrfaglig samarbeid som hovedfokus. Studien vektla hvordan etatens tverrfaglige samarbeid fungerte, hvilke faktorer som fremmet og hemmet samarbeid, og hvordan dette påvirket tjenesteytelsen. Metode: I studien ble det benyttet en kvalitativ tilnærming, med et casestudiedesign. Datamaterialet ble innhentet gjennom semi-strukturerte intervjuer med ti ansatte i Etat for barn og familie. Resultater: Resultatene viste at etatens ansatte anså psykisk helsefremmende arbeid som essensielt i deres arbeid, men at tjenestene måtte tilpasses ungdommenes behov i større grad. Informantene oppfordret til økt helsefremmende innsats. Tverrfaglig samarbeid ble vurdert som nødvendig for å gi helhetlige tjenester til ungdom, men var preget av barrierer slik som profesjonsgrenser og etatsinndelinger. Utpekte forutsetninger for tverrfaglig samarbeid var kjennskap, felles samarbeidsplattformer, respekt, åpenhet og tillit, opplevd nytte og behov for samarbeid, og brukernes stemme. Konklusjon: Tverrfaglig samarbeid er en sentral del av å styrke ungdoms psykiske helse, men det tjenestene må utvikles for å skape et tjenestetilbud som møter ungdommenes behov. Nøkkelord: helsefremmende arbeid, psykisk helse, ungdom, tverrfaglig samarbeid