Implicit Mentalization as Theerapeutic Skill. Using Micro-phenomenology to Access Implicit Knowledge.

Abstract

Sammendrag Innenfor mentaliseringsteori og mentaliseringsbasert terapi (MBT) blir implisitt mentalisering karakterisert som en intuitiv, før-bevisst, prosedural og ikke-verbal forståelse, som en rask og automatisk refleksiv prosessering som krever lite eller ingen oppmerksomhet, intensjon, bevissthet eller anstrengelse. Denne måten å forstå verden og andre på kontrasteres med eksplisitt mentalisering som er en langsommere og mer reflektiv prosess hvor vi bevisst retter vår oppmerksomhet mot å finne ut hva ting betyr, på en språklig og rasjonell måte. Kvaliteten på terapeutens implisitte mentalisering hevdes å være vesentlig for utbyttet av psykoterapi. Terapeutens implisitte mentalisering kan i lys av dette forstås som en ferdighet som kan trenes og forbedres. Denne teksten ser på hvordan implisitt mentalisering er konseptualisert innenfor mentaliseringsteorien og undersøker sider av kritikken som er rettet mot det teoretiske og filosofiske grunnlaget for dette begrepet. Det hevdes at forståelsen av dette begrepet er begrenset av kognitivistiske og representasjonalistiske antakelser om sinnet som gjør det vanskelig å adressere de implisitte aspektene ved vår forståelse. Fenomenologien synes å være et bedre egnet rammeverk for å forstå implisitte prosesser og teksten undersøker hvorvidt mikrofenomenologisk intervju kan benyttes som metode for å adressere spørsmålet om hvordan kvaliteten på terapeuters implisitte mentalisering kan bedres.