Uføretrygdet som ung voksen: En sammenlikning av uførerisikoen i 1996 og 2019

Abstract

Det har vært en stigende trend i antall unge uføretrygdede siden 1990-tallet. Uføretrygd har til hensikt å sikre inntekt til personer som av helsemessige årsaker ikke er i stand å delta helt eller delvis i arbeidslivet. Tidligere litteratur peker på årsaker til økningen i antall unge uføre som endringer i regelverk, helse, demografi, fullført utdanningsnivå og arbeidsmarked. Studien undersøker om økningen i antall unge uføre fra 1996 til 2019 kan tilskrives endringer i egenskapene til forklaringsvariablene eller endringer i effekten til forklaringsvariablene på uføretrygd. For å se på gruppeforskjellene for de to årene benyttes Blinder-Oaxaca dekomponering. Hovedfunnet i analysen er at endringer i effekten til forklaringsvariablene på uføretrygd er årsaken til økningen i uføreratene. Det å ha grunnskole som høyeste registrerte utdanning eller være kvinne økte uføreratene i større grad i 2019 enn i 1996. Samtidig som det å ha høyere utdanning eller innvandringsbakgrunn reduserte uføresannsynligheten. Resultatene fremhever at det er endringen i effekten av å ha grunnskole som høyeste registrerte utdanning som er bekymringsfullt for utviklingen i uføreratene for unge voksne. Datamaterialet som brukes i studien er registerdata fra Statistisk sentralbyrå og er tilgjengelig gjennom analyseverktøyet microdata.no. Microdata.no versjon 13 og Excel er benyttet som verktøy til statistiske beregninger.