Risiko- og beskyttelsesfaktorer for omsorgstretthet og sekundærtraumatisering hos psykoterapeuter: en systematisk litteraturstudie

Abstract

Det er siden 1990-tallet lansert begreper som vikarierende traumatisering, sekundærtraumatisering og omsorgstretthet for å beskrive belastninger personer i hjelpeyrker kan oppleve som følge av sitt yrke. For å undersøke om det eksisterer risiko- eller beskyttelsesfaktorer for at psykoterapeuter kan utvikle sekundærtraumatisering eller omsorgstretthet, ble det gjennomført systematiske litteratursøk i databasene PsycINFO og MEDLINE. Funn fra 50 artikler ble gruppert som enten faktorer ved terapeuten, klienten eller arbeidsmiljøet. Funnene var blandede, men antyder at mening og sosial støtte er beskyttende faktorer, og at empati og administrative oppgaver er risikofaktorer. Det var overraskende at få studier omhandlet selvivaretakelsesstrategier, og korrelasjonene mellom demografiske faktorer som alder, kjønn, utdanning og arbeidserfaring med sekundærtraumatisering eller omsorgstretthet var ikke entydige. Uklar konseptualisering av begrepene, variasjon i benyttede måleverktøy og få longitudinelle eller eksperimentelle studier satte begrensninger for konklusjonsgrunnlaget. Implikasjoner av funnene diskuteres med utgangspunkt i terapeutfaktorer, klientfaktorer og arbeidsforholdet. Retning for videre forskning foreslås.

Concepts like vicarious traumatization, secondary traumatic stress and compassion fatigue have since the 1990s tried to capture and measure the potential hazardous effects of being a healthcare worker. To investigate if there exist risk factors or protective factors associated with being a therapist, a systematic literature search was carried out in the databases PsycINFO and MEDLINE. Results from 50 studies were grouped as therapist factors, patient factors or work environment factors. Findings show mixed results, but suggests that meaning and social support are protective factors, and that administrative tasks are risk factors. Surprisingly few studies investigated the use of self care strategies, and correlation between demographic variables like age, gender, education and work experience with secondary traumatic stress or compassion fatigue, were inconclusive. Unclear and varying conceptualization, diverse use of measuring tools and few longitudinal and experimental studies made conclusions difficult. Implications of the findings are discussed according to therapist factors, client factors and work environment factors. Direction for future research is suggested.