Sammenligning av to varianter av infeksiøs pankreasnekrose-virus – sekvensanalyser og immunresponser

Abstract

Virussykdommer har vært et stort problem i oppdrettsnæringen. Kunnskap om interaksjonene mellom virus og vert er viktig for å forstå hvordan virus kan gi sykdom, og hvilke mekanismer som spiller inn. Infeksiøs pankreasnekrose-virus (IPNV) er et hardført virus som forårsaker infeksiøs pankreasnekrose (IPN) og stor dødelighet hos fisk i startfôringsfasen og ved sjøutsett. Da det ble funnet ut at resistens mot IPN ble kontrollert av variasjoner i epitel cadherin genet, ble det laget IPN quantitativ trait locus (QTL) laks. Bruken av IPN QTL-rogn førte til stor nedgang i antall IPN utbrudd. De siste årene har det derimot vært rapportert om økning i antall tilfeller av IPN, som forårsakes av en ny variant av viruset. Denne varianten har vist å gi sykdom også på IPN QTL-fisken, som i utgangspunktet skal være mer resistent mot IPN. I denne studien ble virus protein 2 (VP2) til to varianter av IPNV, V-1244 og Vir410/18 (forårsaker dødelighet hos IPN QTL-fisk) sekvensert for å undersøke forskjeller på både nukleotid- og aminosyrenivå. Det ble funnet at de to variantene er ulik på både nukleotid- og aminosyrenivå. Vir410/18 hadde de lavvirulente kombinasjonene av aminosyrer definert av Song et al. (2005) som skal være mindre virulent, men med det muligens kan unngå fiskens immunsystem og etablere infeksjon. I denne studien ble fisk immunisert med de to variantene for å studere og måle produksjonen av antistoffer. Med ELISA ble det vist at det var dannet antistoffer, men at mengden spesifikke antistoffer var noe lav. Dette resultatet gjenspeilte seg i resultatene fra Western blot analysene av antiserumene. I tillegg ble leukocytter fra hodenyre hos Atlantisk laks smittet in vitro med de to variantene av IPN-viruset for å undersøke og måle uttrykking av proinflammatoriske cytokiner og interferoner (IFNer). Ved bruk av kvantitativ polymerase kjedereaksjon (qPCR), ble det målt regulering av de undersøkte cytokinene og interferonene etter virussmitte. I leukocytter smittet med V-1244 ble type I IFNene, IFNa, IFNb og IFNc funnet å være signifikant forskjellig fra 4 timer til 24 timer. I leukocytter smittet med Vir410/18 ble det ikke funnet noe signifikant forskjell for type I IFNer mellom 4 timer og 24 timer. Det ble derimot funnet en signifikant forskjell for Vir410/18 mellom 4 og 24 timer for Interleukin-6. Resultatene viser at immunresponsen er markant forskjellig ved infeksjon med de to variantene, dette kan bidra til å forklare hvorfor Vir410/18 kan gi sykdom hos IPNV-resistent laks.