Måter å se på på på: En leksikalsk-semantisk beskrivelse av selektert på

Abstract

I denne oppgaven undersøker jeg hvordan på påvirker verbfraser som alternativt kan ta nominale objekt, som i bære (på) ei veske, likne (på) søstera si og høre (på) musikk. Hovedmålet for oppgaven er å se hvordan på medfører endringer i verbets aksjonsart, subjektets semantiske rolle og berørt grad av objektsreferent. Datamaterialet er henta fra korpuset NorGramBank, som er syntaktisk annotert i LFG-grammatikken NorGram. Syntaktisk annotering åpner for mange muligheter i søket, og jeg har dermed kunnet søke etter treff med verb både med og uten selektert preposisjon, slik at jeg kan sammenlikne disse treffene i analysen. I analysen bruker jeg setninger fra korpusdataen, tillegg til å vise til treff i Nasjonalbiblitekets n-gram-tjeneste. Jeg sammenlikner hvordan de ulike verbene brukes med og uten selektert på, og undersøker hvilke verbfraser som får semantiske endringer når de brukes med preposisjonen. Resultatene viser at på har en tydelig funksjon ved flere verb. Der verbfrasens semantikk kan oppfattes som tvetydig ved nominale objekt, snevres den inn av preposisjonen, slik at tolkningen av aksjonsart, subjektets semantiske rolle og grad av berørt objektsreferent blir entydig. Jeg systematiserer endringene som forekommer ved bruk av preposisjonen. Der på tilsynelatende ikke medfører semantisk endring, argumenterer jeg for økt bruk av preposisjonen i verbfrasene gjennom analogidannelse.