Har Kvalitetsreformen hatt en effekt på lønnsinntekten fem år etter å tatt en grad av høyere utdanning?

Abstract

Problemstillingen min er å undersøke om innføringen av Kvalitetsreformen har hatt en effekt på lønnsinntekten fem år etter å ha fullført et utdanningsnivå. Kvalitetsreformen var en ambisiøs reform som endret gradsstrukturen og reduserte studier på lavere nivå med et halvt til ett år slik at studielengden ble på tre år for studier på det laveste nivået. Utvalget består då av separate utvalg i tidsperioden 1997 – 2014, hvor hvert utvalg i denne perioden består av individer mellom 16-70 år som er registrert i Norge og ha blitt registrert med en større NUS-kode enn året før, samt har hatt den samme NUS-koden i fem år til lønnsinntektsinformasjonen blir hentet fem år senere. En lineær regresjonsanalyse blir brukt i den første analysedelen til å undersøke effekten av ulike utdanningsnivå på lønnsinntekten i utvalgte år. En figur viser imidlertid effekten gjennom hele tidsperioden. Den andre delen undersøker kjønnseffekten ved å kjøre samme regresjonsanalyser separert på hvert enkelt kjønn. Resultatene fra analysen viser at den enkle modellen (1), inspirert av Mincer-modellen, gir en høyere effekt på lønnsinntekten sammenlignet med en mer utvidet modell (2). Siden den utvidete modellen har flere variabler og høyere R2 er det den som blir analysert. Resultatene fra den første or delen regresjonsanalysen viser en svak synkende tendens for begge kjønn, men mest hos menn. Resultatene viser også at tendensen mellom utdanningsnivåene er ulik. Å fullføre en doktorgrad synker raskere enn f.eks. bachelor. Selv om der er det noen forskjeller mellom kjønnene. Kvinnene har en stabil situasjon, mens mennene har en større nedgang.