Mangfoldige stemmer: En interseksjonell analyse av mellomforskap i Zeshan Shakars Tante Ulrikkes vei, Maria Navarro Skarangers Alle utlendinger har lukka gardiner og Gulraiz Sharifs Hør her’a!

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan erfaringen av å befinne seg mellom kulturer blir fremstilt i Zeshan Shakars Tante Ulrikkes vei (2017), Maria Navarro Skarangers Alle utlendinger har lukka gardiner (2015) og Gulraiz Sharifs Hør her’a! (2020). I romanene møter vi ungdommer som vokser opp på omtrent samme geografiske sted. De befinner seg mellom kulturer, men erfarer mellomforskapet ulikt. For å si noe om hvordan mellomforskapet konstrueres, struktureres og erfares for romankarakterene, stilles forskningsspørsmålene: Hvordan opprettes grenser mellom vi og dem? Hva innebærer det å ‘representere’? Hvilken funksjon får religion? Hvordan fremstilles kjønn? Hvilke aspekter av identitet får betydning for beskrivelsen av mellomforskapet? Shakar, Skaranger og Sharif sine romaner løfter fram mangfoldige stemmer og erfaringer. Formålet med masteroppgaven er å undersøke hvilke aspekter og maktdiskurser som inngår i formuleringen av mellomforskapet, og hvordan dette fremstilles ulikt. Studien er utformet som en interseksjonell analyse av mellomforskapet, og komparasjonen av romanene synliggjør hvor kompleks og variert denne erfaringen er. Analysene viser at opprettelsen av grenser mellom vi og dem bygger på situasjon og sted. Sara Ahmeds analyse av hvithet avslører hvordan hudfarge setter begrensninger for romankarakterenes orienteringsmuligheter. Ved hjelp av Gayatri C. Spivaks analytiske skille mellom re-presentasjon (Darstellung) og politisk representasjon (Vertretung) blir det tydelig at det ikke bare opprettes grenser mellom et norsk vi og et utenlandsk dem. Også innad i den lokale kulturen på Stovner, Romsås og i ‘blokka’ etableres det grenser mellom mennesker, som begrenser mulighetene til å bli hørt. Det oppstår stadig nye konflikter der nye kulturmøter aktualiseres. Gjennom Judith Butler og Raewyn Connells teorier om kjønn og maskulinitet blir det mulig å forstå hvordan fremstillingen av kjønn og hegemonisk maskulinitet plasserer romankarakterene i ytterligere mellomrom. Ved å bli født inn i et mellomforskap, slik Maïmouna Jagne-Soreau presenterer begrepet, blir individet plassert i en dobbel negativitet de ikke kan komme seg ut av. Analysene viser at noen av romankarakterene opplever mellomforskapet identitetsskapende, mens andre føler seg rotløse og fragmenterte. Dette leder fram til en viktig teoretisk konklusjon. Til tross for at Homi K. Bhabhas hybriditetsbegrep bygger på en kolonial situasjon som ikke er like aktuell i dag, er det hensiktsmessig å anvende hybriditetsbegrepet i kombinasjon med begrepet mellomforskap. For noen blir stedet et hybrid mellomrom de aktivt søker, der kulturelle forskjeller kan komme til uttrykk. Mens for andre medfører det en negativitet det blir vanskelig å komme ut av. Det er dermed kombinasjonen av de teoretiske begrepene hybriditet og mellomforskap, som fanger opp kompleksiteten i erfaringen av å befinne seg mellom kulturer.

In this thesis, I investigate how the experience of being between cultures is presented in Zeshan Shakar’s Tante Ulrikkes vei (2017), Maria Navarro Skaranger’s Alle utlendinger har lukka gardiner (2015) and Gulraiz Sharif’s Hør her’a! (2020). In the novels, we meet young individuals who grow up in the same geographical area. They are between cultures but experience the mellomforskap[1] differently. In order to investigate how the mellomforskap is constructed, structured and experienced for the characters, I ask the following research questions: How are boundaries between us and them created? What does it mean to “represent”? What function does religion have? How is gender presented? Which aspects of identity have an impact on the description of the mellomforskap? Shakar, Skaranger and Sharif’s novels highlight diverse voices and experiences. The purpose of this thesis is to examine which aspects and discourses of power are included in the formulation of the mellomforskap, and how this is presented differently. This study is designed as an intersectional analysis of the mellomforskap, and the comparison of the novels shows how complex and varied this experience is. The analysis shows that the creation of boundaries between us and them is based on situation and place. Sara Ahmed’s analysis of whiteness reveals how the characters’ orientation is limited by their skin colour. By applying Gayatri C. Spivak’s analytical distinction between re-presentation (Darstellung) and political representation (Vertretung), it becomes clear that boundaries are not only created between a Norwegian us and a foreign them. Within the local culture at Stovner, Romsås and ‘blokka’[2], boundaries are also established between people, which limits the opportunities to be heard. New conflicts frequently emerge which expands the experienced mellomforskap. By applying Judith Butler and Raewyn Connell’s theories on gender and masculinity, it becomes possible to understand how gender and hegemonic masculinity places the characters in further mellomforskap. By being born into a mellomforskap, as Maïmouna Jagne-Soreau presents the concept, the individual is placed in a double negativity they cannot get out of. The analysis shows that some of the characters experience the mellomforskap as identity-creating, while others feel rootless and fragmented. This leads to an important theoretical conclusion. Despite the fact that Homi K. Bhabha’s concept of hybridity is based on a colonial situation that is not as relevant today, it is appropriate to use the concept of hybridity in combination with the concept of mellomforskap. For some, the place they grow up becomes a hybrid space they actively seek, where cultural differences can be expressed. While for others it causes a negativity that becomes difficult to get out of. It is thus the combination of the theoretical concepts of hybridity and mellomforskap that captures the complexity of the experience of being between cultures. [1] It is analytically useful to use the Norwegian term ‘mellomforskap’ because it is a term that must be seen in extension of concepts such as in-betweenness and hybridity. The term ‘mellomforskap’ also implies a critique of Bhabha’s concepts. Therefore, I will use the Norwegian term throughout the abstract. [2] In Hør her’a! the story takes place in and around ‘blokka’, a non-disclosed area, which can be assumed to be in Groruddalen in Oslo.