Vitsen med humor: En systematisk litteraturgjennomgang av hvordan humor påvirker samhold i gruppebehandling.

Abstract

Studien var en systematisk litteraturgjennomgang som undersøkte hvordan humor påvirket samhold i gruppebehandling. Inklusjonskriterier var fagfellevurderte artikler som beskrev humors påvirkning på samhold i kontekst av gruppebehandling med empiriske data. Eksklusjonskriterier var behandling av familier og par. Litteratursøk ble gjennomført i PubMed (13.01.22), PsycNet (18.01.22), PubPsych (18.01.22) og referanselistene til inkluderte artikler. Verktøy til kvalitets- og biasvurdering: sjekkliste (CASP; 2018) og prinsipper for kvalitativ forskning (Stenfors et al., 2020), Quality Assessment Tool for Quantitative Studies (QATQS; 2010) og Checklist for Quasi-Experimental Studies (CQES; 2017). Resultatene ble syntetisert og strukturert etter samholdsbegrepet, definert av Burlingame et al. (2018): en kvalitetsdimensjon bestående av positivt bånd, negativ relasjon og positivt arbeid og en strukturell dimensjon bestående av de ulike relasjonene i grupper. Tolv artikler ble inkludert: ni kvalitative og tre kvantitative og seks om gruppeterapi, fem om støttegrupper og en om en dansegruppe. Artiklenes fokus på humor og samhold varierte. Studien fant at humor styrket positiv relasjon og positivt arbeid i alle strukturer. Humor styrket samhold via emosjonell regulering, humor som kommunikasjonsverktøy, normer og regler og inklusjon av nye medlemmer. Humor førte også til negativ relasjon i forskjellige strukturer, i form av konflikt og empatisk svikt, men funnet var mindre rapportert. Studien gir en systematisk oppsummering av relevant litteratur om temaet. Studien indikerer viktigheten av humor for samhold i gruppebehandling, men identifiserer også sentrale mangler i forskningen og oppfordrer til varsom tolkning. Studien belyser flere områder for videre forskning.

The study was a systematic literature review, asking how humor affected cohesion in group treatment. Inclusion criteria were peer-reviewed articles using empirical data to study the effect of humor on cohesion in context of group treatment. Exclusion criteria were family and couple’s treatment. Literature searches were conducted in PubMed (January 13th, 2022), PsycNet (January 18th, 2022), PubPsych (January 18th, 2022) and the reference lists of included articles. Tools to assess quality and biases: checklist (CASP; 2018) and principles for qualitative research (Stenfors et al., 2020), Quality Assessment Tool for Quantitative Studies (QATQS; EPHPP, 2010) and Checklist for Quasi-Experimental Studies (CQES; JBI, 2017). Results were synthesized and structured according to cohesion, defined by Burlingame et al. (2018): a quality dimension, consisting of positive bond, negative relationship and positive work and a structural dimension, consisting of the different relationships in groups. Twelve articles were included: nine qualitative and three quantitative, and six concerning group therapy, five concerning support groups and one concerning a dance group. The articles’ focus on humor and cohesion varied. The study found strengthening of positive bond and positive work by humor in all structures. Humor strengthened cohesion through emotional regulation, humor as a communication tool, norms and rules and inclusion of new members. Humor also led to negative relationship in different structures, either temporary of long term, but the finding was less reported. The review presents a systematic summary of relevant literature. The study indicates the importance of humor for cohesion in group treatment but identifies central shortcomings in the research and advises careful interpretation. The study highlights several areas for further research.