Konstruksjoner av Monstrositet i Eddadikt

Abstract

Oppgaven analyserer konstruksjon og narrativ funksjon av monstrositets bruk i utvalgte eddadikt - Lokasenna, Þrymskviða, Vǫluspá, Vǫluspá in skamma, Hymiskviða, Skírnismál, Helgakviða Hundingsbana I, Helgakviða Hiǫrvarðssonar, Reginsmál, Fáfnismál, and Sigrdrífumál – og systematiserer funn i kategorier som er brukt for komparativ analyse. Den bruker Klaus von See et al.’s Kommentar zu den Liedern der Edda (7 volumes, Heidelberg: Winter, 1997–2019), som gir en omfattende utgave og kommentar til alle tekster som vanligvis anses som eddadikt, som grunnlag for denne analysen. Forfatteren argumenterer for at eddisk poesi bruker elementer av både sosial og iboende – det vil si basert på uforanderlig karakteristikker – monstrositet hovedsakelig for å gi protagonister antagonister med passende styrke og farlighet, og som en del av verbale kamper. Fra et metodisk perspektiv følger oppgaven Jeffrey Jerome Cohens «monster theory» som han legger ut i Monster Theory : Reading Culture (Minneapolis: University of Minnesota Press, 1996.) og Rebecca Merkelbach bygger på i Monsters in Society : Alterity, Transgression, and the Use of the Past in Medieval Iceland (Berlin / Boston: De Gruyter, 2019.) Oppgaven utvider på eksisterende forskning, som i stor grad har fokusert seg på å analysere enkle monstertyper i eddadikt og monstrositet i prosatekster, ved å gi en generell, systematisk oversikt over monstrositet i eddadikt kombinert med en narrativ analyse for hvert dikt og en avsluttende komparativ oversikt.