Oppkjøp av potensielle konkurrenter og "killer acquisitions": Implikasjoner for innovasjonsinsentiver og konkurranse

Abstract

De store teknologigigantenes oppkjøpsaktivitet har de siste årene blitt viet økt oppmerksomhet, både fra konkurransemyndigheter og andre aktører. Bekymringen ligger i de mulige konkurransemessige effektene som følge av oppkjøp av potensielle konkurrenter og fenomenet som har blitt kalt killer acquisitions – en situasjon der en etablert bedrift kjøper opp en utfordrer for deretter å legge det medfølgende prosjektet på hyllen, ene og alene for å begrense konkurransen i markedet. En skadehypotese er at slike oppkjøp vil føre til redusert innovasjon. For en etablert bedrift er det mulig at et slikt oppkjøp blir sett på som et substitutt for selv å innovere, og at innovasjonsinsentiver følgelig vil reduseres. Andre argumenterer imidlertid for at utsikter for å bli oppkjøpt av en stor aktør gir utfordrere sterke innovasjonsinsentiver. Den totale innovasjonseffekten er derfor uklar. Oppgaven vil ta for seg problemstillingen: hvilke implikasjoner har oppkjøp av potensielle konkurrenter og killer acquisitions for innovasjonsinsentiver og konkurranse? Ved bruk at et modellrammeverk for differensierte produkter, der etablerte bedrifter står overfor et valg om å kjøpe opp en nykommer eller la nykommeren etablere seg, undersøkes innovasjonsinsentiver i lys av oppkjøp av potensielle konkurrenter og killer acquisitions. Resultatene viser at en etablert oppkjøpers og en nykommers innovasjonsinsentiver avhenger av grad av substituerbarhet mellom den etablertes og nykommerens produkt og av utviklingssynergier i produktutviklingen. Oppkjøp vil være konkurranseskadelig i tilfeller der nykommeren selv har mulighet til å realisere prosjektet. Oppkjøpet kan også være konkurransefremmende dersom nykommeren ikke har mulighet til selv å realisere prosjektet og når oppkjøperen ikke har insentiv til å legge prosjektet på hyllen.