Endringer i interpersonlig synkronisering av talehastighet i et terapiforløp forankret i affektbevissthetsmodellen

Abstract

En prosess som utvikler seg iden terapeutiske relasjonen mellom pasient og terapeut er interpersonlig synkronisering. Dette er prosessen hvor det oppstår spontane rytmiske og temporale koordinasjon av handlinger, emosjoner, tanker og fysiologiske aspekter mellom to eller flere deltakere. Interpersonlig synkronisering kan studeres ved å undersøke paraverbal kommunikasjon. En slik form for kommunikasjon kommer til uttrykk gjennom forskjellige egenskaper ved stemmebruk. Artikkelen knytter interpersonlig synkronisering til affektbevissthetsmodellen. Modellen påpeker at menneskers affektive liv påvirker og styrer hvordan vi forholder oss til oss selv, og omverdenen, og at psykisk uhelse ofte bunner i mangel på affektbevissthet og affektintegrasjon. Artikkelen belyser hvorvidt det forekommer en interpersonlig synkronisering i terapi, og om en eventuell synkronisering endrer seg i tråd med at pasientens økte affektintegrasjon. Studien tar for seg et terapiforløp med én pasient diagnostisert med depresjon, og en terapeut som var skolert i affektbevissthetsmodellen. Interpersonlig synkronisering ble studert ved å korrelere gjennomsnittlig talehastighet, målt i vokaler per sekund, fra manuelt segmenterte talesekvenser, tilhørende pasient og terapeut. Talesekvensene ble faseforskjøvet for å undersøke hvem som drev en eventuell synkronisering. Interpersonlig synkronisering ble kun funnet i tredje terapitime, hvor det antas at terapeuten drev synkroniseringen. Det ble ikke funnet samvariasjon mellom synkronisering og pasientens affektbevissthetsnivåer. Synkronisering mellom pasient og terapeut ser ut til å være en dynamisk prosess, hvor det er naturlig og hensiktsmessig å bevege seg inn og ut av synkroniseringen.

A process that develops in the therapeutic relation between patient and therapist is interpersonal synchronization. This is the process, in which spontaneous rhythmic and temporal coordination of actions, emotions, thoughts and physiological aspects between two or more participants occurs. Interpersonal synchronization can be studied by examining paraverbal communication. This type of communication is expressed through different characteristics of voice use. The article links interpersonal synchronization to the affect consciousness model. This model claims that people´s affective life influences and controls how we relate to ourselves, the world around us, and that mental illness often comes from lack of affect consciousness and affect integration. This article examines if interpersonal synchronizations occur during therapy, and whether possible synchronization changes in accordance with higher affect integration. The study addresses one course of therapy, consisting of a patient diagnosed with depression and a therapist which was trained in the affect consciousness model. Interpersonal synchronization was studied by correlating the average speech rate measured in vocals per second, from manually segmented speaking sequences belonging to the patient and therapist. The speaking sequences was phase shifted to investigate who was leading a possible synchronization. Interpersonal synchronization was only found in the third session, where it is assumed that the therapist was leading the synchronization. No covariation was found between synchronization and the patient's level of affect consciousness. Synchronization between the patient and therapist seem to be a dynamic process, in which it is natural and convenient to move in and out of the synchronization.