Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNævdal, Eirik Aamodt
dc.date.accessioned2022-06-27T07:42:48Z
dc.date.issued2022-06-01
dc.date.submitted2022-06-24T22:00:15Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3000982
dc.description.abstractDe siste årene har pasteurellose blitt et tiltakende problem i lakseoppdrett langs vestlandskysten av Norge. Sykdommen er i de fleste tilfellene forårsaket av bakterien med arbeidsnomenklaturen Pasteurella atlantica gv. salmonicida, men det har vært tilfeller der den er forårsaket av Pasteurella skyensis, som helst har vært forbundet med pasteurellose i skotsk lakseoppdrett. I dag forebygges sykdommen gjennom gode hygienerutiner, men ved utbrudd er det mulig å bruke behandling med antibakterielle midler for å stoppe dødeligheten. Slik behandling vil ikke hindre sykdommen i å komme tilbake i motsetning til vaksinering, men det finnes i dag ikke kommersielt tilgjengelige vaksiner mot pasteurellose. For å kunne utvikle vaksiner trengs smittemodeller som er replikerbare, og som gir tilstrekkelig dødelighet, noe som ikke finnes for de to artene. Hovedmålet med denne studien var derfor å etablere smittemodeller for både Pasteurella atlantica gv. salmonicida, og Pasteurella skyensis for Atlantisk laks (Salmo salar). Det ble gjennomført to ulike smittemetoder for hvert isolat, hvor fisken enten ble smittet intraperitonal (i.p.) eller intramuskulær (i.m.). Sammen med smittet fisk ble det også benyttet kohabitanter, som va upåvirket fisk som stod sammen med injisert fisk. Dødeligheten i middelsdosegruppen for i.m. smitte med P. atlantica gv. salmonicida var tilstrekkelig til at smittemodellene kan benyttes for testing av vaksiner. Det oppstod ikke tilstrekkelig dødelighet for noen av smittemetodene for P. skyensis for testing av vaksiner. Gjennom forsøket ble det tatt prøver av fisk til bakteriologisk dyrkning, identifikasjon med MALDI-TOF, Real time PCR (qPCR) analyse, og for histologiske snitt. Det var et tydelig skille mellom fisk som nådde humant endepunkt (HEP) eller døde under forsøket, og overlevende fisk. Tilnærmet alle prøver fra fisk som nådde HEP eller døde underveis, viste vekst av pasteurella-lignende kolonier og positive resultat fra qPCR analyse. Overlevende fisk hadde få prøver med vekst og positivt resultat fra qPCR. Det ble gjort histologiske funn av peritonitt og epicarditt i både overlevende fisk, og de som nådde HEP. I studiet er kriteriene for Koch’s postulat oppfylt for begge isolat. Det er også tegn som tyder på at P. skyensis opptrer mindre virulent enn P. atlantica gv. salmonicida.
dc.language.isonob
dc.publisherThe University of Bergen
dc.rightsCopyright the Author. All rights reserved
dc.subjectPasteurella atlantica gv. salmonicida
dc.subjectAtlantisk laks
dc.subjectintramuskulær smitte
dc.subjectSmittemodell
dc.subjectintraperitonal smitte
dc.subjectPasteurella skyensis
dc.subjectSalmo salar
dc.titleSmittemodellutvikling for Pasteurella atlantica gv. salmonicida og Pasteurella skyensis hos Atlantisk laks (Salmo salar)
dc.title.alternativeDevelopment of challange models for Pasteurella atlantica gv. salmonicida and Pasteurella skyensis in Atlantic salmon (Salmo salar)
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2022-06-24T22:00:15Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserved
dc.description.degreeMasteroppgåve i fiskehelse
dc.description.localcodeFISK399
dc.description.localcodeMAMN-FISK
dc.subject.nus759906
fs.subjectcodeFISK399
fs.unitcode12-60-0
dc.date.embargoenddate2023-06-01


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel