| dc.description.abstract | Ordet incel er en forkortelse for «involuntary celibate», og refererer til mennesker som ønsker men som ikke får til å danne romantiske og seksuelle relasjoner med villige partnere. Incels er kanskje mest kjent for sitt kvinnefiendtlige syn, og tragiske massedrap som knyttes til fellesskapene. I 2020 ble det anslått at 50 personer har mistet livet på bakgrunn av incel-relaterte angrep siden 2014 (Hoffmann, 2020:565). De siste årene har incels fått en økende oppmerksomhet både i media, men også innad i akademia – men det er fortsatt mye vi ikke vet om dette samfunnsfenomenet. Dette prosjektet har hatt som mål å utforske hvordan menn som enten kaller seg incel, eller som tidligere incel, forteller om hvordan de begynte å engasjere seg i nettbaserte incel-fellesskap, men også hvorfor og hvordan de ønsket å forlate disse fellesskapene. Problemstillingen for oppgaven har derfor vært: «Hvilke livsløpshendelser og opplevelser ligger bak unge menns’ motivasjon for engasjement og desengasjement fra nettbaserte incel-fellesskap»? Oppgaven har en eksplorerende tilnærming til problemstillingen, og benytter seg av livsløpsperspektivet og Barelles1 «The Pro-Integration Model» (2014) for å undersøke hvordan menn gjennomgår inceldom som en form for prosess. Hensikten med oppgaven er å utforske et svært lite utforsket felt på temaet om incels, og for å kunne gi ny og dypere innsikt i tilværelsen incels lever i. For å utforske dette nærmere benyttet jeg meg av åpne intervju for å la informantene selv fortelle om sine opplevde liv så mye som mulig. Analysen bygger på informanter fra Europa (N=3) og Nord-Amerika (N=3). Fem av seks intervjuer ble utført over videotjenesten Zoom, mens det sjette ble levert skriftlig over mail. Intervjuguiden bestod av åpne spørsmål for å la informantene selv fortelle om sine egne opplevde liv i relasjon til sin inceldom. For å forstå informantenes opplevelser, erfaringer og følelser har jeg satt intervjuene i et kontekstualisert livsløpsperspektiv for å forstå hvordan individualisering, maskulinitet og digitalisering kan ha bidratt til at unge menn faller utenfor storsamfunnet, og heller faller inn i nettbaserte incel-fellesskap. Funnene viser til at svake identitetsformasjoner, svake relasjoner til andre og sosialt utenforskap i tråd med utfordringer knyttet til normative transisjonsoverganger fra ungdom til voksen har vært bidragsytende for informantene i analysen. Da informantene fortalte om hvordan de dannet et ønske om å forlate fellesskapene ser vi tre faktorer: kognitivt ubehag, emosjonell belastning og nye livsløpsoverganger og vendepunkt i forhold til å entre nye faser av livet. Kognitivt ubehag demonstreres gjennom modning av kritisk tanke rundt innholdet som produseres og sirkulerer i fellesskapene. Emosjonelle ubehag avdekkes gjennom kroppslige responser til egen opplevde tilværelse og konkrete hendelser som avskrekker informantene fra videre deltakelse. Men informantene gjør også livsløpsoverganger og opplever vendepunkt som bidrar til dette ønsket enten gjennom å ta del i flere sosiale aktiviteter, at innholdet blir kjedelig over tid og man ikke lengre har tid til like aktiv deltakelse som før – men heller skifter en rolle som observatør fremfor aktivt deltakende. Analysen viser at inceldom er en temporal prosess bestående av en serie av hendelser og temporale overganger. Det er også viktig å understreke at funnene i analysen ikke kan generaliseres eller anvendes for alle som deltar i incel-fellesskap. Analysen søker heller gjennom en åpen tilnærming å utforske mulige sammenhenger med teori tilknyttet identitetsutvikling, livsløpsperspektiv og følelser informantene selv knytter til egen deltakelse. Gjennom denne fremgangsmåten tilbyr denne masteroppgaven innsikt som ikke er blitt spesielt undersøkt tidligere – hvordan deltakere selv tilskriver mening for egen incel-tilværelse, og deler av eget liv og egne erfaringer for deltakelse og ønske om løsrivelse. | |
