Towards a challenge model for the tapeworm Eubothrium crassum - incubation of cestode eggs and maintenance of a marine intermediate host, Acartia tonsa

Abstract

Bendelormen Eubothrium crassum Bloch (Cestoda: Bothriocephalidea) er en parasitt som forekommer hovedsakelig hos laksefisker i både ferskvann og sjøvann. Den er et økende problem i norsk oppdrettslaks (Salmo salar Linnaeus) i sjø i Norge, og forårsaker økt fôropptak og redusert vekst hos smittet fisk. Flere detaljer i livssyklusen til marin E. crassum er fortsatt ikke godt nok kartlagte. Imidlertid er det kjent at livssyklusen til E. crassum hos marin oppdrettslaks involverer en copepode som første mellomvert, og at denne blir spist direkte av sluttverten. Denne studien har som mål å samle data for en smittemodell for marin E. crassum hos laks ved å bruke copepoden Acartia tonsa Dana som mellomvert, og på den måten tilrettelegge for forskning på interaksjonene mellom parasitt og vert. I forsøket ble E. crassum egg inkubert i opptil fire dager ved forskjellige vannsaliniteter, i autoklavert eller ikkeautoklavert vann og noen grupper egg ble behandlet med antibiotika som hensikt å finne metoden som ga høyest overlevelse blant eggene. Et assay ble laget der en benyttet nøytral rødt i kombinasjon med spektrofotometri for å kvantifisere andelen levende egg ved å bruke absorbans som indikator. Blant parametrene som ble testet for inkubering av E. crassum egg var det kun rent ferskvann som påvirket absorbans negativt. Det indikerer at egg fra marin E. crassum bør inkuberes i brakkvann eller sjøvann (25-34 ppt). Disse resultatene viser også at E. crassum egg kan inkuberes i ikke-autoklavert vann og uten antibiotikabehandling i minimum fire dager uten signifikant redusert reduksjon i overlevelsen. Overlevelse hos A. tonsa ble undersøkt i forskjellige inkubatorsystemer. I tillegg ble A. tonsa forsøkt smittet med E. crassum egg som var inkubert ved forskjellige saliniteter (0 ppt, 25 ppt og 34 ppt). Ingen signifikante forskjeller i prevalens mellom gruppene smittet med egg inkubert ved 25 ppt og 34 ppt ble observert, men begge gruppene hadde betydelig høyere prevalens enn den smittet med egg inkubert ved 0 ppt. Reduksjon i antall overlevende copepoder ble observert over tid i alle gruppene uavhengig av inkubatorsystem. Lavere konsentrasjon av copepodene, mindre håndtering og kontinuerlig fôring bør vurderes for framtidige oppsett for hold av copepodene. Femten laks fikk copepoder infisert med E. crassum procercoide larver som var utviklet i 224, 240 og 256 døgngrader ved 16 ℃ intubert oralt direkte til magesekken. Ingen av laksene ble infisert av E. crassum. Det er flere mulige grunner til at smitte ikke ble etablert, men fiskestørrelse og tarminnhold hos fisken har blitt foreslått som mulige faktorer, i tillegg til antall kopepoder brukt for å smitte hver fisk.