Rentens effekt på konsumet til norske husholdninger - En heterogenitetsstudie ved hjelp av mini-NEMO

Abstract

Rentens effekt på konsumet til norske husholdninger har de siste årene vært et omdiskutert tema. Etter en lang periode med svært ekspansiv pengepolitikk og en omfattende koronapandemi har Norges sentralbank fastsatt at styringsrenten skal øke i tiden fremover. Dette treffer i en periode der mange husholdninger kun så vidt har begynt å komme seg etter lange perioder med sosiale nedstengelser og et økt antall permitterte og arbeidsledige. En økt styringsrente vil treffe den norske befolkningen ulikt. Nyere makroøkonomisk forskning som inkluderer heterogenitet i modellrammeverket viser til en tydelig forskjell i konsumenters sensitivitet til en renteendring (Eskelinen, 2021; Kaplan, Violante & Weidner, 2014). Det makroøkonomiske forskningsfeltet har på bakgrunn av dette opplevd et økende fokus på heterogenitet i husholdningssektoren. Det økte fokuset skyldes at inkluderingen av heterogenitet i et Ny-Keynesiansk modellrammeverk påvirker analysen av de pengepolitiske transmisjonsmekanismene. Ved å inkludere heterogene aktører i Norges Bank sin mini-NEMO modell vil jeg i denne oppgaven analysere hvilke effekter renten har på konsumet til ulike konsumentgrupper og hva slags konsekvenser inkluderingen av heterogene aktører har på analysen av den norske økonomien. Analysen vil fokusere på ulikhetene mellom tre ulike konsumentgrupper; ikke-hånd-til-munn, rike-hånd-til-munn og fattige-hånd-til-munn. Når resultatene sammenlignes med standard mini-NEMO observeres en rekke endringer i den dynamiske utvikling til økonomien, noe som viser seg å ha konsekvenser for utformingen av optimal pengepolitikk og finansiell stabilitet.