«Jeg snakker ikke med kollegaer, så norsktimer på praksisplassen er bra. Jeg liker at jeg får snakke og jeg kan spørre om hva jeg trenger» En bruksbasert studie av praksisundervisning som del av arbeidsrettet norskopplæring

Abstract

Målet med denne studien har vært å undersøke hvordan praksisundervisning som en del av en arbeidsrettet språkopplæringsmodell foregår og oppleves av lærere og elever som jobber og deltar i et slikt opplæringsløp. Videre har jeg diskutert hvorvidt praksisundervisningen støtter elevene i møte med de språklige utfordringene på den konkrete arbeidsplassen. Jeg har også diskutert hvordan praksisundervisningen eventuelt kan forbedres for å ytterligere kunne støtte elevenes språklæring. Jeg har anvendt et bredt teoretisk rammeverk for studien, med utgangspunkt i bruksbasert læringsteori, samt noen pedagogiske implikasjoner som oppstår i lys av det teoretiske grunnlaget. Jeg har gjennomført en etnografisk kasusstudie, og har innhentet observasjons- og intervjudata fra to lærere og tre elever som jobber og deltar i et arbeidsrettet opplæringsløp som kombinerer arbeidspraksis, norskundervisning i klasserom og norskundervisning på praksisplassen. Studien fant at å inkludere praksisundervisning som en del av et arbeidsrettet språkopplæringsløp kan være en nyttig kombinasjon på flere måter. Undervisningen tilpasses hver enkelt elev og deres behov, og språket som brukes og undervises i er kontekstualisert. Dette er med på å danne et fruktbart læringsrom som kan aktivisere elevene og skape nødvendige og meningsfylte brukshendelser for videre språkutvikling. I likhet med tidligere forskning, fant også denne studien at det er varierende i hvor stor grad elevene får sjansen til å praktisere språket på de ulike praksisplassene. Praksisundervisningen og lærerne er derfor en viktig støtte, særlig for elever som er satt til ikke-verbale arbeidsoppgaver, for å få elevene til å delta mer i språklige samhandlinger på arbeidsplassen. Praksisundervisningen kan ytterligere forbedres ved å ha et enda tettere samarbeid med arbeidsplassene, slik at undervisningen i enda større grad kan basere seg på den lokale og situerte språkbruken på den konkrete arbeidsplassen.

The purpose of the present study has been to explore how language teaching at workplaces (internships) as a part of a work-oriented language course is taking place and how the teachers and students experience this way of teaching and learning. I have discussed whether this work-oriented teaching supports the students in their linguistic challenges at the workplace. I have also discussed how the teaching potentially could improve so that the students can be greater supported in their language learning. The study uses a wide theoretical framework grounded in Usage-Based Theory as well as some pedagogical implications that align with the theoretical foundation. I have completed an ethnographic case study and obtained data from observations and interviews with two language teachers and three students that work and participate in a work-oriented language course that combines internships, Norwegian lessons in classroom and Norwegian lessons at the workplaces of the internship. The study found that including language teaching at the workplace (internships) as a part of a work-oriented language course can be a useful combination in several ways. The teaching is adjusted to each student and their needs, and the language they use and teach is contextualized. This forms a fruitful learning space that can activate the students and create necessary and meaningful usage events for further language development. Like previously research has showed, this study also found that it varies to what degree the students actually get the chance to use the language at the different workplaces where they have their internships. The Norwegian lessons are therefore an important support, especially for students that mostly conduct non-verbal work tasks, to help the students to participate in linguistic interactions at work. The Norwegian lessons at the workplace can be improved further if there is a better collaboration between the course provider and the workplaces, so that the language teaching can include the local and situated language use at the specific workplaces.